Himmelsk harmoni

Som ung hadde jeg gleden av å synge i et ungdomskor. Vennskap og sosialt fellesskap var to viktige komponenter i kor-livet, og jeg ser tilbake på denne tiden med takknemlighet og glede. Det jeg husker aller best er imidlertid opplevelsen av å synge flerstemt sammen med de andre korsangerne.

Da vi som sang bass-stemmen satt for oss selv og øvde, kunne det til tider oppleves litt tungt og trått. Men da stemmen var øvd inn, og vi stilte oss opp og sang sammen med tenor-, alt- og sopranstemmene, var situasjonen en ganske annen.

Opplevelsen av å høre hvordan de ulike stemmene passet sammen som «hånd i hanske», og hvor fint de utfylte hverandre, sitter fortsatt igjen i minnet nå mange år senere. Så undres jeg av og til på hvordan samspillet erfares for dem som er med i et stort symfoniorkester – det må jo oppleves rent himmelsk!

Erfaringene fra tiden i ungdomskoret er på mange måter en parallell til livet som kristen. Som Jesu etterfølgere har vi ulik utrustning, og vi har fått tildelt ulike oppgaver. Ser vi bare på vår egen hverdag og vår egen tjeneste, kan vi til tider føle oss ganske maktesløse. Vi kan tenke at vår beskjedne innsats i Guds rike neppe monner så mye i den store sammenhengen.

Samtidig som vi kjenner på vår egen utilstrekkelighet, er sjelefienden stadig ute etter å ta motet fra oss. Der han får slippe til med sitt renkespill, kan både lek og lærd bli overmannet av motløshet og avmakt.

Når slike tanker og følelser rammer oss, er det godt å kunne løfte blikket og se seg litt rundt – og ikke minst er det godt å bli minnet om hva Guds ord sier. I Bibelen kan vi lese at vi alle som lemmer på Kristi legeme har viktige oppgaver.

Og hvem vet, kanskje er det nettopp dem som har en tilbaketrukket rolle, og som utfører oppgaver mer i det skjulte, som er de viktigste medarbeiderne i Guds vingård?

Du og jeg har ulik utrustning og ulike oppgaver, men sammen er vi Jesu hender, føtter, øyne og ører i verden. Som Hans etterfølgere skulle vi hjelpe hverandre fram på veien til himmelen idet vi trøster, oppmuntrer, styrker og støtter hverandre. Samtidig skulle vi gjøre vårt beste for å bidra til at stadig nye mennesker får lære Mesteren å kjenne som sin Frelser og Herre.

Om kort tid skal vi igjen feire at Jesus, Guds egen sønn, kom til jorden som et menneske. Gjennom sin død og oppstandelse gjenopprettet han det som gikk i stykker da de første menneskene gjorde opprør mot Gud.

La oss be om at han vil hjelpe kristne verden over til å fungere godt sammen som trossøsken, i en himmelsk harmoni, slik Mesteren har tenkt at det skulle være. Da kan vi som Jesu etterfølgere være til hjelp for hverandre, og veiledere til frelse for mennesker som ennå ikke har tatt imot Ham.