Harmonisk landsmøte før viktige veivalg
Knapt halvveis ut i inneværende stortingsperiode ser det ut til at KrF har funnet en plass partiet er relativt komfortabelt med, skriver Dagen på lederplass.
La dere ikke smitte av fargeallergi, sa avtroppende sentralstyremedlem Karl Johan Hallaråker til KrF-landsmøtet i går morges, til munterhet i salen.
De siste ukene har nettopp Hallaråker tatt tydelig til orde for en pragmatisk tilnærming når det gjelder hvem KrF skal samarbeide med.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det har overrasket en del og falt enkelte tungt for brystet at nettopp Hallaråker, med sin indremisjonsbakgrunn, slik har tatt til orde for å avdramatisere følgene av et mulig Ap-samarbeid. I den leiren som kategorisk mener at Kristelig Folkeparti bør samarbeide til høyre, fremstår en slik tilnærming som ødeleggende for partiets sjel.
Men som kjent har Kristelig Folkeparti bred erfaring med Ap-samarbeid på lokalplanet. Det skal bli interessant å se hvilke samarbeidskonstellasjoner som kan oppstå på lokalplan i etterkant av høstens valg.
På nasjonalt plan er det fremdeles mest sannsynlig at Kristelig Folkeparti vil samarbeide med sentrum/høyre. Knapt halvveis ut i inneværende stortingsperiode ser det ut for at KrF har funnet en plass partiet er relativt komfortabelt med.
Samarbeidsavtalen med Høyre, Frp og Venstre står fast, og ser fortsatt ut til å ha god forankring i partiet. Samtidig kjenner KrF seg fri til å fronte sine primærstandpunkter på en annen måte enn de kunne gjort hvis de satt i regjering.
Men slike markeringer kan tære på samarbeidet, og det gjenstår å se hvor langt partiet våger å strekke strikken. En test på dette blir ønsket om å ta imot 10.000 flyktninger utover det som allerede er vedtatt. Etter at Arbeiderpartiets landsmøte gikk inn for dette, er den parlamentariske støtten sikret.
Men det vil utvilsomt oppleves vanskelig for regjeringen dersom den må iverksette et slikt vedtak mot sin egen vilje. Ikke minst når støttepartiene KrF og Venstre er med på vedtaket.
En slik fremgangsmåte har noen ganger blitt kalt «stortingsregjereri», og er lite populær hos den til enhver tid sittende regjering. En av gangene opposisjonen har gått sammen om å gjennomføre en politikk mot regjeringens vilje, var da Ap, Frp, Sp og SV i 2002 gikk inn for barnehageforliket. Det var likevel den samme regjeringen som måtte iverksette det vedtaket den var imot.
Slik kan det også bli med Solberg-regjeringen dersom stortingsflertallet gjennomfører sine primærstandpunkter. En slik fremgangsmåte svekker regjeringens autoritet. Derfor blir det spennende å se om regjeringen vil komme KrF og Venstre såpass langt i møte at de heller velger å stemme sammen med sine faste samarbeidspartnere. Det vil i så fall kreve betydelig politisk kløkt i en sak med sterke følelser på begge sider.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kristelig Folkeparti ser ut til å ha stabilisert seg på et nivå noe over sperregrensen. I historisk lys er dette et nokså lavt nivå for KrF. Og det er for tiden vanskelig å få øye på hva som skal føre til noen større endringer i oppslutningen.
Men det ser ut for at partiet befinner seg i indre harmoni. Ledelsen sitter trygt, og det er heller ikke registrert noen større uenighet når det gjelder hvem partiet bør samarbeide med. Men omstillingsprosessene i partiet er ikke over.
Vi håper partiet tar vare på frimodigheten når det gjelder å la det kristne verdigrunnlaget være den mest grunnleggende premissleverandøren også i fremtiden.
