Håpets kraft
I vanskelige tider trenger vi tydelige stemmer og uttrykk som holder tak i denne dobbeltheten og gjør håpet levende.
«Det blir bra», stod det malt på en flat, glatt stein jeg så da jeg gikk tur ute ved havet. Under teksten var det malt et stort smilefjes på en knallgul bakgrunn.
Det var ikke mulig å gå forbi den uten å legge merke til den. Den lå ikke der i fjor. Noen må ha malt den i løpet av våren og lagt den der som et håpstegn, som en oppmuntring i ukene vi har bak oss.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Det blir bra.» Håpets kraft er livsviktig. Både erfaringen av eller fortellingen om det som tidligere var og lengselen etter det gode som en dag vil komme, er bærende for oss mennesker.
I vanskelige tider trenger vi tydelige stemmer og uttrykk som holder tak i denne dobbeltheten og gjør håpet levende.
Noen av disse håpsbærende stemmene forbinder jeg med Spirituals som ble skapt av afrikanske slaver i Amerika. Skapt av mennesker med en stolt historie. Mennesker som ble brutalt fanget, nedverdiget og frarøvet alt.
Jeg har fått gå rundt på steder der slavene ble avkledd, kategorisert, solgt og fraktet bort fra, og jeg har vert på steder de ble fraktet til.
Jeg har stått og kjent på redskaper, lenker, kisteformede straffebokser og andre torturredskap jeg ikke hadde fantasi til å forestille meg at eksisterte. Langt mindre at disse var brukt på mennesker. Hvordan var det mulig?
Mishandlet, fratatt sin verdighet og alle bånd til familie, tilhørighet og trygghet, var det likevel en ting slavehandlere og slaveeiere ikke kunne ta fra dem.
Det var sangen. Sangen som lånte ord fra bibelfortellinger, satte disse inn i deres livssituasjon der og da og fikk toner og rytmer som ga gjenkjennelse og identitet. Sanger som ga kraft og tente håp.
Fortidens systematiske dehumanisering eksisterer fremdeles, strategisk og målrettet. Den har fått nye og flere former. Det er ikke alltid så lett å se hvem som står bak og profitterer på andres nød.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er ikke lenger så tydelig hvem som svinger pisken, men også i vår tid er det uendelig mange medmennesker som blir avkledd, kategorisert og solgt. Noen blir solgt til misbruk i det hjemmet der de virkelig skulle være trygge.
Andre blir fraktet til ukjente steder, til tvangsekteskap, barneekteskap, til barnearbeid og moderne slaveri. Fraktet til et liv hvor de er fratatt all frihet og verdighet.
Hvilke håpsbærende fortellinger har de med seg? Hva har de med seg som ingen kan ta fra dem? Jeg vet ikke.
Hvilke håpstegn kan vi dem? Hvor kan de overraskende finne et stort smilefjes og ordene om at «Det blir bra,»?
Jeg vet bare at håpets kraft er livsviktig. Håpet om at nedverdigelsen vil ta slutt. Håpet om å finne en trygg tilhørighet. Håpet om å bli verdsatt av mennesker. Ordene om å være elsket av Gud.
