Håpet

For meg er i grunn det med tro og tvil det samme, starter forfatter Alf von der Hagen sin bok HÅPET ER HELLIG. Sitatet er hentet fra Trond Berg Eriksen – en av samtalepartnerne i boka.

En tankevekker å lese Hagens samtaler med 10 ulike kulturpersonligheter. Slik jeg oppfatter det strir alle med tro og tvil. Mer eller mindre. Man får understreket at det ikke er bryet verdt å tro på noe man ikke samtidig tviler på. Da må jeg minnes tidligere generalsekretær Ludvig Hope i Misjonssambandet (Kinaforbundet). Han sa nemlig at han tvilte på oppriktigheten når kristne sa tvilen ikke hadde noen plass i deres tro (fritt gjengitt). Jeg er altså ikke på ville veier når min landevei er strødd med en uendelighet av tro og tvil. Det er befriende å få en bekreftelse på at den eksistensielle og teologiske samtalen blir henvist til det nivået den hører hjemme, nemlig at tanker, håp og tro finner ord, får lufte og bryne seg. Synes også at innenfor lommen til de 10 samtalepartnere er det «et sårt lite barn». Det er faktisk storheten i oss. «Den bitte lille litt sårbare gutten på bestefars (Odvars) skuldre» er verdens håp.

Møte med Hagens bok har flere vinkler. Med tro og tvil. I dyp ærbødighet og respekt for alle troende og ikke troende og alle tvilende er det alltid godt å holde fast i som grunnlag for Odvar at det er trygt å hvile i troen, håpet og kjærligheten. Og størst blant dem er kjærilgheten. Og kjærligheten den overlever og tåler alt. Her er ikke snakk om bare drømmer og fantasi.