Gudfryktighet eller menneskefrykt?

Den typiske moderne kristne. Snill og kjedelig glad-kristen uten ryggrad. Politisk korrekthet og moderne normer veier tyngre enn skriftenes sannhet. Hvorfor er dette den kristnes karaktertrekk assosiasjon, når dette absolutt ikke reflekterer vår tro? Vår fremste kristne politiske leder i Norge i dag, frykter han menneskedomstolen eller Gud?

Faderen, sønnen og den hellige ånd. En treenig dans som lever hos det kristne mennesket. En tro på inkarnasjonen av menneskesønnen, og ved å ta imot Jesus virker den hellige ånd i deg. En gave selveste skaperen av hele universet har gitt til deg, skaperen som er kjærligheten og det gode. Ved troen på Jesus frelser han deg og gir deg en billett inn i himmelriket, hvor lidelsen er forbi og tårene tørket bort. Det er en hellig ånd fra den allmektige inne i oss.

Jakob får erfare dette når han kjemper mot Gud (1 Mos 32;22-32). Den eneste du trenger og frykte er Gud, så lenge han er på din side er det bare å heve brystet og begynn å spre den kristne aura av ydmyk selvsikkerhet. La meg gå litt dypere på denne historien. Hele natten til morgengry bryter og kjemper Jakob mot denne ukjente mannen, som i ettertid viser seg å være en refleksjon av Gud selv. Dette er på et tidspunkt hvor Jakob venter i frykt på sin hevngjerrige bror Esau, som skal komme med sin hær. Mannen tar Jakob ved hofteskålen og den går ut av ledd, men Jakob gir seg ikke før mannen velsigner han. Slik får han navnet Israel, fordi han hadde vunnet over Gud og menneskene. Israel seiret ved å be om nåde. Budskapet i denne historien er tydelig, og fortsatt til inspirasjon den dag i dag. Det er ikke menneskene du skal frykte, men Gud.

Jesus ble korsfestet, for ned i dødsriket og sto opp igjen tredje dag etter skriftene. Ved troen på han kan også du gjenoppstå i Kristi sinn, selve Guds kraft i evangeliet. På samme måte vil synderen i deg ved troen drepes og gjenfødes i en mer fullkommen versjon. Dette virket kjenner man som en flamme inne i seg, det empiriske er Jesu vitnesbyrd i seg selv. Den er i seg selv som en av komponistene i denne moralske naturlov som forteller hvordan musikkstykket skal spilles. Lær deg og kjenne Gud og hans sønn Jesus. Arketypen Jesu som er høyeste mål av fruktbar karakter man skal strekke seg etter.

Konnotasjonen av Kristendommen og kristne personer i Norge har endret seg i nyere tid. Den kristne mann blir sett på mer som den snille beta-male mannen, som gir etter for moderniseringens press. Kvinnen som svak, som lar seg bli undertrykt av denne patriarkalske religion. Dette er selvfølgelig ikke hele bildet, men det er en stor del som indikerer at noe har kommet skeis ut. Det kristne mennesket er Guds representant, la oss representere det rettmessig. Lidenskapen, kjærligheten til folket og sannheten. Fryktløs ovenfor å gi av seg selv, for å fremme det større enn seg selv som man tror på. Den kristne mann og dame er en vakker harmoni og fundamentet i en sterk kjernefamilie, som er grunnmuren i samfunnet. Jesus er hjørnesteinen. Den kristne mann skal ikke være en dørmatte alle kan tråkke på, men en sterk, gudfryktig og god mann som kjemper for rettferdigheten.

Så la Jesus lyse igjennom oss. Jesus som er veien, sannheten og livet. Vær sterk, vær rettferdig, vær lidenskapelig, vær god! Vær av slik positiv karakter at folk i rundt deg forstår at dette budskapet er sannheten, og levende i all evighet. Kjenner du deg igjen Knut Arild Hareide?