Gud skapte ikke synden og døden

Det er underlig å skue flere spaltister i avisen Dagens åpent bekjenne at døden kom inn i verden før Syndefallet i Edens hage.

Det blir konsekvensen av at de uttaler at det finnes fossiler som er eldre en cirka 6000 år.

Guds Ord er helt klart – døden kom inn samtidig som Syndefallet. I 1. Mosebok 3,3 leser vi om frukten på treet midt i hagen: «Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere.»

Umiddelbart, i vers 4, avkrefter Slangen (Djevelen) at så ville skje! I vers 6 skjer Syndefallet og i vers 21 lager Herren klær av skinn og kler Adam og Eva og vi ser konsekvensen av Syndefallet da dyr må bøte med livet.

Før Syndefallet var alt «såre godt!». Og går vi helt mot slutten av Bibelen, i Johannes Åpenbaring 21,4, er vi igjen tilbake til Paradisets tilstand: «Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer.»

Og slik kunne vi gå gjennom Bibelen vers for vers og dokumentere jordens alder (Lukas 11,50), skapelsesdagenes lengde (2. Mosebok 20,11), tidsangivelsen for menneskets Skapelse (Lukas 11,50) med flere.

Synet på fossilene gir oss et enkelt uttrykk for om en tror på Guds Ord om Skapelsen eller er en del av den sekulære vitenskapen som forteller oss at Gud lyver når Guds Ord sier at døden kom inn med Syndefallet.

Det at en forsvarer motsatsen til Bibelen Ord, gjøres kanskje fordi, en ikke vil bli ledd ut av verden eller vil innrømme at en hele arbeidslivet har postulert feil fra kateteret – det sitter det for langt inne å innrømme.

Den kambriske eksplosjon (en plutselig enorm kirkegård av fossiler) hopper man bukk over, den kirkegården av fossiler som direkte peker på en enorm, global flom – den flommen som i en rask katastrofe fossilerte milliarder av organismer, en enorm flom som til slutt sto 15 alen over de høyeste fjell og som Bibelen plasserer i år 2349 f.Kr.

Mange vil huske tegningen av Oversvømmelsen (The deluge) av Paul Gustave Louis Christophe Doré, det gjør inntrykk på oss mennesker å se syndens konsekvenser billedlig – der mennesker og dyr drukner i syndefloden og Gud er Gud og mennesket helt Ham underlagt.

Alvoret i alt dette, er at en fører mennesker vill, og leser vi i Salme 73, versene 11 og 18 får vi et klart inntrykk av hva som kan skje om en forlater Guds Vei: «Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noe? Er det vel kunnskap hos den Høyeste?» … «Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.»

Forsvarer man en slik millioner av år fossillære så er det i ånden fra Bibelkritikken. Vi rammer i samme åndedrag jomfrufødselen, Jesu Oppstandelse, resten av Guds Ord og også selve Målet til kristne – håpet om Himmelen og en syndfri Evighet basert på Nåden i Kristus.

Og ved at vi åpner opp for at Bibelen er en bok på linje med andre bøker, hvilket den ikke er, så åpner vi på vid vegg opp for sosialdarwinismen onde samfunnskrefter.