Gud og hans Messias
Slik jeg ser det, er Gunnar Johnstads tolkning av 1. Kor 8,6 (Dagen 1/3-22) mer preget av trinitarisk ønsketenkning enn av sunn og god eksegese. Her er noen momenter å reflektere over.
Johnstad hevder at Paulus i dette verset inkluderte Jesus i guddommen og at dette markerte «et avgjørende skille mellom jøder og kristne». Jeg kan ikke se at dette er en riktig situasjonsbeskrivelse. Mange jøder var fiendtlig innstilt overfor Paulus og anklaget ham for mange ting.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men de anklaget ham aldri for å forkynne en guddom bestående av to personer! Dette samsvarer godt med at Paulus sa om seg selv at han tjente samme Gud som sine jødiske forfedre (2. Tim 1,3). Han sa også at han trodde alt som sto skrevet i loven og profetene (Apg 24,14).
Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må bety at han anerkjente den strikt monoteistiske trosbekjennelsen Shema slik denne står skrevet – ren og uten nytolkninger av noe slag i 5. Mos 6,4! Men da sier det seg selv at Paulus aldri kan ha hatt til hensikt å lansere en topersons guddom i 1. Kor 8,6. Noe må åpenbart være feil i måten å resonnere på når man tror at det var det han ønsket å formidle i dette verset.
Om Paulus hadde forkynt en helt ny type gudstro i 1. Kor 8,6, ville han selvfølgelig ha forklart og utdypet denne troen veldig grundig for sine venner i Korint. Én enkelt Gud som består av to personer er jo ikke akkurat den letteste saken i verden å forholde seg til! Men hva ser vi? Jo, at han skriver slik han gjør helt uten nærmere forklaring eller argumentasjon av noe slag. Det er for meg en klar indikasjon på at han aldeles ikke kom med noen radikal nytolkning av Shema i dette verset.
Noen mener at vi kan erstatte ordet kyrios (Herre) med Jahweh her i 1. Kor 8,6. Om vi gjør det, blir verset seende slik ut: «Men for oss er det én Gud, vår Far … og det er én Jahweh, Jesus Kristus.» Dette er etter min mening helt absurd. Hvordan noen kan få seg til å tro at dette er en riktig gjengivelse av dette verset, er for meg en gåte. Jesus er visselig Herre, men han er en slik Herre som er underordnet Gud (1. Kor 15,20–28).
Han er Messias Herren, ikke Gud Herren. Og dette endrer seg ikke om han blir bekjent som Herre like etter at Paulus har sagt noe som minner om Shema. Det er fri fantasi å si at han blir «lukket inn i Shema». En mer sannsynlig forståelse er at Paulus helt naturlig føyer til et trosutsagn om Jesus som Herre (dvs. konge, Messias) etter at han i første del av verset har avklart hvem som er den ene sanne Gud.
Da handler 1. Kor 8,6 ganske enkelt om den ene Gud og hans Messias. Dette er en helt uproblematisk kombinasjon og noe vi finner over alt i Det nye testamentet. Vi ser den blant annet i den vanlige hilsningen Paulus kommer med i innledningen til nesten alle sine brev: «Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus (=Messias).» Som vi ser, omtaler han både Gud og Herren Jesus.
Gud blir nærmere forklart som Faderen, og Herren Jesus blir nærmere forklart som Messias. Det er all mulig grunn til å tro at det er det samme mønsteret Paulus følger i 1. Kor 8,6.
«Det at noe blir føyd til Shema, betyr ikke at Shema blir splittet, eller at den personen eller tingen som blir nevnt i tillegg skal plasseres innenfor den guddommelige identitet.» (James F. McGrath, The Only True God, The University of Illinois Press, 2009, p. 42) «Den kristologiske refleksjonen man finner innenfor Paulus' teologi, befinner seg vel innenfor de grenser hans nedarvede monoteisme hadde satt i hans liv.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jesus som Herre er ikke noe som berører eller endrer den grunnleggende troen på den ene Gud. Selv den høyeste hyllesten av den herliggjorte Jesus er til Gud Faders ære.» (Prof. James D. G. Dunn, The Theology of Paul the Apostle, Wm. B. Eerdmans Publ. Co., 1998, p. 265)
