Gud er på tronen ennu
Vi har nettopp passert vårjevndøgn og gleder oss over at lyset og varmen langsomt seirer over mørke og kulde. Livets krefter seirer enda en gang. «No livnar det i lundar, … og atter som eit under nytt liv av daude gror.» Men kontraster finnes.
Et av våre naboland har gått til krig mot et annet land, og mørke og død synes å være toneangivende nord for Svartehavet. Vi forener oss med millioner andre og ber om fred.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Selv på dette mørke bakteppet, tillater jeg meg å la Den gamle boken minne meg om lyset fra korset. Påsken er rett rundt hjørnet, og vi minnes Langfredags drama, der det var mørke i Jerusalem fra klokken tolv til klokken tre om ettermiddagen. Da døde han som egentlig viste seg som seierherre på korset. Lyset og håpet seiret på Påskedagen.
Jesus ble forlatt av sin Far på korset, men frukten av det ble at du og jeg kan slippe å bli forlatt av Gud.
Mennesket ble ikke skapt som en robot, men med en fri vilje, med mulighet til å velge.
Det er noe av det store med å være menneske, den friheten og valgmuligheten som er oss gitt. Men dessverre kan vi ta feile valg, og det ordet Bibelen bruker om synd, betyr på grunnteksten «å bomme på målet». Uttrykket er kjent fra bruken av pil og bue. Med ujevne mellomrom får vi statsledere som bommer veldig tydelig, og frukten blir død og ødeleggelse.
Vi ser tydelig at det onde er en realitet. Denne verden ligger dessverre i det onde, og fristeren blir med rette kalt «denne verdens herre». Den siste boken i Bibelen omtaler dramatiske hendelser, men like fullt begynner disse beskrivelsene med følgende ord: «Og se, en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen.»
Heldigvis er ikke den stolen ledig! Universets Skaper og Herre satt der også tidlig i historien, da åtte personer kom seg inn i arken. Naboene lo av Noah, men «husbåten» han bygget på i mange år, som var 134 meter lang og 22 meter bred, kom til nytte da vannet steg og skjulte landet der de bodde.
De som ikke var med i arken omkom. Salme 29: «Herren tronte på vannflommens tid, og Herren troner som konge for evig», og Salme 103: «Herren har reist sin trone i himmelen, hans rike hersker over alle ting.»
Jesus lærte oss å be i Fadervår, «komme ditt rike!». En dag blir dette enn realitet fullt ut.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Om ikke alt er best mulig, og vi kanskje sier: «Hvorfor Gud?» kan vi likevel trøste oss med å være betingelsesløst elsket av Gud. Apostelen Paulus skriver i sitt andre brev til sin unge venn Timoteus: «Herren kjenner sine.»
Er du usikker på om du er en del av Guds familie, kan du repetere litt av barnelærdommen og si: «Jesus kom inn i mitt hjerte, jeg vil gå på din veg!»
Påsken er historiens største kjærlighetsfortelling, og viser deg og meg: «Du er elsket.» Johannes 3:16. Visst skal våren komme! God påske!
