Gud er ikke død – han lever

På tross av utviklingslærens inntog i skoleundervisningen, er vi fremdeles mange som tror på Bibelens ord om at det var Gud som var skaperen av både jorden og menneskene.

Vi har valgt å tro på Bibelen slik det står skrevet, og vi vet at all menneskelig forstand ikke kan skape noe av ingenting.

Guds ypperste skapning var mennesket, og Bibelen forteller at han skapte dem til mann og kvinne. Han ba dem være fruktbare og bli mange. Gud lever fremdeles og er skaperen av livet i hvert nytt menneske som blir unnfanget!

Han skaper fremdeles bare menn og kvinner, og det er for meg skremmende når mennesker skal bli lært opp til å tro at de er av et annet kjønn enn det som Gud har skapt dem til.

Mennesker har mer tro på sine følelser enn på det Gud har skapt, og da gjør de seg selv klokere enn Gud!

Vi kan ikke gjøre oss selv til Gud og velge å være et annet kjønn enn det Gud har skapt oss til! Å gjøre andre til Gud enn ham selv kaller Bibelen for å ha en avgud. En vi tror mer på enn Gud selv.

Når vi setter våre følelser over Guds skapelse har vi gjort oss selv til Gud. Dette gjør faktisk Gud rasende slik det står i 5. Mosebok 32, 16: «De gjorde ham sjalu med fremmede guder, gjorde ham rasende med det avskyelige.»

Johannes skriver i 1. Joh. brev 5,21: «Mine barn, vokt dere for avgudene!»

Bibelen skriver i Det Nye Testamente veldig tydelig om hvor viktig det er at vi lever rett, og Paulus sier det slik i sitt brev til Kolosserne 3, 5-6: «La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse. Alt dette gjør at Guds vrede rammer de ulydige.»

Her kaller Paulus også grådighet for avgudsdyrkelse.

Paulus skriver til mange kristne menigheter og ramser opp de mange synder som påkaller Guds vrede over våre liv.

Han skriver i Efeserbrevet 2, 3 om seg selv og de i menigheten før de tok imot frelsen: «Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre.»

Jesus er av Gud kalt til å dømme både døde og levende en dag, og vi må alle møte ham ansikt til ansikt enten vi liker det eller ikke. Gud står med åpne armer for å frelse dem som angrer sin synd, vender om til Ham og lar ham få være konge og sjef i livet.

Bibelen sier i Joh. evangelium 3, 36 tydelig at det er to typer mennesker i verden: «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.»

Det er hver enkelt av oss om velger hvor vi vil tilbringe evigheten etter at vi dør. Vi kjenner Johannes evangelium 3, 16: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Han sier det er to alternativer – gå fortapt eller få evig liv med ham.

Jesus døde for å betale straffen for din og min synd, og vi kan derfor få tilgivelse av Ham om vi vil vende ryggen til all synd og tro på Jesu forsoningsdød og la han leve gjennom oss. Det kaller Bibelen å bli «født på ny»!

Det er du og jeg som må invitere ham inn i våre liv for å bli vår sjef, og bare da kan vi leve det nye livet. Han er allesteds nærværende så vi kan snakke til ham når som helst og hvor som helst.

Finn en Bibel og les der hva Han sier. Begynn gjerne med et lite fint brev der som Johannes skrev. Finn 1. Johannes brev og les de 5 små kapitlene og du lærer mye om det nye livet og hvordan ta imot og leve det. Valget er ditt og lykke til! Det gjelder din evighet.