Grunnloven - ikke en papirtiger
Ola Grytten tar for seg Grunnloven i denne ukens Frispark.
I år feirervi 200 årsjubileum for den norske grunnloven. Den er kjent for å være en banebrytende liberal konstitusjon for sin tid, som sørget for at demokrati og rettsstatsprinsipper stod sterkere enn i nesten alle andre land.
Riksforsamlingen på Eidsvold møtte i all hast. Napoleons nederlag i slaget ved Leipzig i oktober 1813, ble også et nederlag for den danske kongen, som var fransk alliert. Svenskene som deltok på den seirende side fikk Norge i belønning av Europa stormakter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I all hast forsøkte Norge å etablere en egen stat i det vakuumet som oppstod. Det skulle gjøres gjennom en egen nedskrevet konstitusjon forfattet av representanter for folket.
Et demokratisk fyrtårn? At grunnloven sikret mer folkestyre i Norge enn hos nesten samtlige andre land i 1814 var neppe en tilfeldighet. For det første eksisterte det en utbredt frihetstrang i Norge på den tiden.
Siden 1380 hadde Norge vært i union med Danmark. Eneveldet ble formelt innført i 1660. Dermed ble formelt all makt lagt I hendene til kongen i København.
En egen kongelov var i praksis Danmark-Norges grunnlov mellom 1665 og 1814. I denne unionen var Norge langt på vei et dansk lydrike. I 1814 fikk vi en unik mulighet til å kvitte oss med koloniherrene.
For det andre eksisterte det sterke liberale strømninger i Vesten på slutten av 1700-tallet, representert ved den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776, den amerikanske konstitusjonen fra 1787 og den franske konstitusjonen og menneskerettighetserklæringen fra 1789.
Innen økonomisk og ikke minst etisk tenkning var moralfilosofen Adam Smiths bok,Wealth of Nations, fra 1776 svært viktig for liberalistisk tenkning, som ble sett på som en protest mot privilegier og monopoler som gjorde forskjell på folk.
I tillegg kom grunnloven til å bli enda mer liberal og demokratisk. Det kom som følge av den svenske tronfølgeren Carl Johann gikk inn i Norge med 40.000 mann i juli. I august ble så Mossekonvensjonen forhandlet frem. Norge ble tvunget til forhandlingsbordet og måtte godta at den svenske kongen ble regent også i Norge.
Grunnloven måtte dermed i praksis reforhandles og en ny versjon ble vedtatt 4. november. De norske forhandlerne la vekt på at Sveriges innflytelse skulle begrenses ved å gi kongen mindre og folket mer makt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det skulle skje gjennom økt innflytelse til Stortinget og en egen nasjonal regjering i Christiania i tillegg til en egen norsk regjeringsrepresentasjon i Stockholm.
Forskning på internasjonale forhold konkluderer med at nasjonale institusjoner som demokrati og rettsstat har vært viktige faktorer for økonomisk vekst og utvikling. Slik la grunnloven et godt grunnlag for næringslivet.
Lovens paragraf 101, om at nye innskrenkninger i næringsfriheten ikke skulle forekomme, ble i tillegg tolket dit hen av de etterfølgende storting at næringsfriheten skulle utvides.
Det foregikk en stadig liberalisering av innenlandsk næringslovgivning og utenrikshandel. Eksisterende monopoler, privilegier og handelshindringer ble bygget ned. Offentlig sektors innflytelse og størrelse ble holdt nede og lokaldemokratiet ble viktig. Norge fremstod som et næringsliberalistisk land i Europa fra 1840-årene.
Det var trolig en fornuftig strategi for et lite land, som var avhengig av import for å kunne overleve og eksport for å finansiere livsnødvendig import.
Det var flere miljøer som dro i retning av liberalisme. For det første var det en krets av akademikere, som professor Anton Martin Schweigaard. Fremtredende politikere og næringslivsmenn, som brødrene Peder og Carsten Anker og bondelederen på Stortinget, Søren Jåbæk, stod på en lignende linje.
Det gjaldt også haugianerne. De utgjorde et puritansk småborgerskap og entreprenørmiljø. Det er anslått at så mange som en tredel av stortingsrepresentantene var haugianere i vid forstand i 1850.
De kjempet for liberalistisk næringspolitikk, for avskaffelse av jødeparagrafen og konventikkelplakaten, som forbød religiøse samlinger uten den lokale sogneprestens tillatelse. De kjempet mot en mektig statsmakt og var for folkemakt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Frihandelslinjen gjorde at Norge også ble møtt med frihandel i utemarkedene. Utenrikshandelen vokste sterkt og den økonomiske veksten tok av fra 1830-årene. Forskning viser at Norge på 1800-tallet var et relativt velstående land, omtrent på eller litt over det vesteuropeiske gjennomsnittet.
Stortinget stod vakt om Grunnloven, som aldeles ikke bare var en papirtiger på 1800-tallet. Den fikk også betydning for den økonomiske utviklingen ved å legge et solid grunnlag for et vekstfremmende rammeverk for næringslivet.
Dagen
