Gode eller dårlige nyheter fra Israel?

Den nye forsvarsministeren vil ikke tiltre før om noen dager, så palestinerne får litt tid til å tilpasse seg en ny og forutsigbar hverdag.

Norske og internasjonale mediers reaksjon på den siste regjeringsendringen iIsrael er samstemt negativ. Den avtroppende forsvarsministerMoshe Yaalon blir lovprist for å ha støttet generaler iIDF og andre som har uttrykt bekymring over stadig mer militante holdninger i den offentlige debatt i Israel – og mindre toleranse overfor aktører som er i opposisjon til regjeringens politikk. Disse representerer venstresidens siste skanse i israelsk politikk. IKnesset er den nesten utradert.

Nå harNetanyahutatt strupetak på denne illojale opposisjonen ved å utnevneAvigdor Lieberman til forsvarsminister, den viktigste statsrådsposten etter statsministeren. Ekstremistene har tatt over styringen, heter det overalt fra den politiske venstreside, som er ganske opprørt etter Netanyahus siste trekk.

Glemt er sannheten om at «det er den som har skoen på, som vet hvor den trykker»: Det er ikke utenkelig at Liebermans utnevnelse til forsvarsminister mot alle odds kan innvarsle noe positivt for palestinerne. Hans inntreden kan bety en ny og mer effektiv avskrekking mot den palestinske tilbøyelighet til å stå tidlig opp om morgenen og planlegge mord på en eller flere jøder.

Den vanlige oppfatning av ham i venstreorienterte israelske og palestinske medier er at han er en «hauk», og det kan i den nåværende situasjon være gunstig. Han nøler ikke med å bruke sterke ord og virkemidler og har gjort det klart at Israels strategi bør være lik den stående ordre i all krigføring:

«Hvis noen planlegger å drepe deg, drep han først!» Han har gått så langt, som bare USA har gjort blant vestlige demokratier, ved å foreslå på nytt å innføre dødsstraff for terrorister (sist brukt motAdolf Eichmann i 1962).

Lieberman vet at en klar erkjennelse av samfunnets sterke reaksjon nettopp er det som skal til for få palestinerne til å innta en mer realistisk holdning til hva en fremforhandlet avtale med Israel vil innebære.

Palestinerne kan ikke fortsette med å ta sjanser med en forsvarsminister som de vet ikke nøler med å slå hardt ned på mordforsøk og intifadaer. De vil oppnå mye mer ved heller å begynne å forhandle seriøst og ærlig for å skape en varig fred med Israel.

Slik Lieberman nå fremstår som en hauk i palestinernes bevissthet, kan det være med på å gjøre en endret adferd mulig. Det kan på sikt spare mange menneskeliv i begge folkegrupper. Alle som oppfører seg sivilisert har faktisk intet å frykte med den nye forsvarsministeren. Lieberman som forsvarsminister kan vise seg å være godt nytt for alle som håper på fred.

Israels strategiske avskrekkingsevne har vist seg å være særdeles effektiv på grunn av landets overlegne stridskrefter til lands, til sjøs og i luften. De har bokstavelig talt vært uovervinnelige. Utfordringen for den nye forsvarsministeren blir å skape ro og trygghet i de områder der palestinere og israelere befinner seg side om side i hverdagen.

Midtøsten er en region der befolkningen i høy grad er tilbøyelig til å basere sin adferd avhengig av hvilken oppfatning de har av sine fiender. Det forholdet kan føre til at det palestinske lederskapet begynner å spille sine kort på en annen og klokere måte, og starter på den vanskelige og uunngåelige prosessen å forhandle ærlig og oppriktig med Israel.

Den nye forsvarsministeren vil ikke tiltre før om noen dager, så palestinerne får litt tid til å tilpasse seg en ny og forutsigbar hverdag.