Gode eldste er avgjørende
En nøkkel til å forstå to viktige oppgaver i menigheten finner en i Apg 6:2-4. Det var oppstått strid i menigheten:
«Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke rett at vi forlater Guds ord for å tjene ved bordene. 3 Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn, som har godt vitnesbyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven. 4 Men vi vil holde ved i bønnen og Ordets tjeneste».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Slik jeg forstår dette, finner vi her modellen for eldsteordningen sett i forhold til diakonale oppgaver. De eldste har ansvar for sunn og rett lære, mens diakoner skal ivareta menighetens daglige oppgaver.
Jeg vil tro det er en del menigheter som vurderer å innføre en eldsteordning. Eldsteordning er et bibelsk prinsipp, ingen tvil om det.
Likevel, en menighet kan ikke uten videre danne et eldsteråd. De må først forsikre seg om at der er åndelige modne personer som er villige til å yte det som kreves.
De må for eksempel være villige til å bruke en god del tid på «bønn og ordets tjeneste».
Om det ikke er slike i forsamlingen, har det liten hensikt å innføre en eldsteordning.
Om Apollos står det at han var en veltalende mann som var sterk i Skriften. Alle eldste trenger ikke være veltalende, men det er helt nødvendig at han har er «sterk» i Skriften.
Om en eldste ikke forkynner selv, må han likevel være i stand til å vurdere at alt som skjer i menigheten er i samsvar med Guds ord.
Ordet og bønnens tjeneste hører sammen. En eldste må være glad i menigheten og bære dem fram for Gud i bønn.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En eldste skal ikke herske over menigheten, men vinne dem med sitt eksempel og sin omsorg.
En god eldste er som den gode hyrde. Han sørger for «frodig og godt beite» og beskytter mot farer.
Det er et visst alvor over hvordan de eldste utfører sitt tjeneste. Falsk lære presser stadig på, ikke minst i våre dager.
Det er et visst alvor over hvordan de eldste utfører sitt tjeneste. Falsk lære presser stadig på, ikke minst i våre dager.
For dem som forfører Guds folk, hviler det en streng dom. Eldste som tillater falsk lære og lar dårlig ferd vinne innpass, går heller ikke fri.
En særdeles viktig oppgave for menigheten må derfor være å be om at Gud vil kalle noen som kan bli gode eldste, i tillegg til å oppfordre og oppmuntre dem i menigheten de mener kan gjøre en slik gjerning.
Selv om det kreves mye av en eldste, er det også en ærefull oppgave. De er på en særlig måte Guds redskap til å hjelpe den enkelte til å nå sin fulle åndelige modenhet og innsikt. Alle har en nådegave og en oppgave i Kristi legeme.
Gud vil lønne rikelig alle som i troskap utfører oppgaven han/hun har fått.
Om de eldste står det 1Tim 5:17 hvor de eldste nevnes spesielt: «De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære».
