Fyll jorden og legg den under dere…

Slik står det skrevet i skapelsesberetningen i 1. Mos 1,28. Hva innebærer dette? Betyr det at vi er skapt til å herske over skaperverket, og at alle premissene mennesket legger for miljøet rundt seg skal aksepteres?

I hele menneskets historie har man jaget fremover mot mer materiell velstand, og det man har sett på som et behageligere liv.

Tempoet i denne utviklingen har eksplodert siden den industrielle revolusjonen startet i Storbritannia på slutten av 1700-tallet. Fabrikker og infrastruktur vokste frem i et enormt tempo, og har ført til store utslipp av klimagasser.

Gjennom privatbilismen og fremveksten av billige flyreiser har utslippene av karbondioksid skutt i været. Regnskog hugges i stort tempo og havene oversvømmes av plastikk, som igjen skaper store lidelser for dyrene som lever i dem. Til syvende og sist forsøpler vi vårt eget matfat.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at nordmenn kastet 439 kilo avfall hver i 2015. Det er dobbelt så mye som i 1992. I tillegg har vi fått et skyhøyt konsum av elektroniske artikler.

Smarttelefoner inneholder en rekke miljøgifter, og det blir faktisk 75 kilo avfall under produksjonen av hver enkelt telefon! Likevel kjøper en gjennomsnittsnordmann ny telefon annet hvert år.

Rundt 1900-tallet var det 1,6 milliarder mennesker på jorden. I år 2000 var det rundt 6 milliarder mennesker, og i 2050 er det spådd at det skal øke til 9 milliarder.

Årsaken til dette er blant annet bedre helsetjenester og høyere levestandard, så utviklingen har også ført mye godt med seg. Vi står likevel overfor enorme utfordringer når vi gjennom overforbruk har presset planeten vår over grensen for hva den tåler, samtidig som den skal levere ressurser til enda flere mennesker.

De 10 prosent rikeste av verdens befolkning slipper ut 50 prosent av karbondioksidene, mens de 50 prosent fattigste slipper ut bare 10 prosent, ifølge artikkelen «Another way of thinking: Religion, values and climate change» av Henrik Grape.

Bladet «Klimarettferdighet» forteller at Norge står for 1,5 prosent av verdens utslipp, noe som gjør at vi kommer svært høyt ut når man sammenligner vårt innbyggertall på 5,2 millioner mennesker med verdens 7,5 milliarder.

Global oppvarming fører til ekstremvær som resulterer både i flommer i noen av verdens mest befolkede områder, og tørke i utviklingsland i sør som allerede er hardt presset på grunn av krevende klimatiske forhold.

Klimaforandringene rammer verdens aller fattigste, som verken har forsikringer eller velferdssystemer som kan fange dem opp når katastrofer rammer. Det er nettopp derfor det fremstår som så provoserende når USAs president vil trekke landet ut avParis-avtalen.

Miljøødeleggelsene er et resultat av de rike landenes vekst, og når disse løper fra ansvaret, overlates regningen og konsekvensene til verdens fattige.

Digni besøkteFrelsesarmeensprosjekt i Mount Elgon i Uganda for noen måneder siden. Dette er et svært overbefolket land som har sett konsekvensene av den globale oppvarmingen.

De er i full gang med å legge om til økologisk landbruk, og for de familiene som hadde jobbet seg så opp at de kunne investere i strøm, ble de gjennom prosjektet tilbudt en biogassløsning. Kumøkk ble samlet i en tank, og produserte akkurat nok til en gassovn med to stekeplater og en naken lyspære som dinglet ned midt i stuen.

Det er beundringsverdig at man velger miljøvennlige løsninger, men det føles likevel flaut når en ugander som lever like over fattigdomsgrensen tar mer ansvar enn vi gjør…

Det føles bra å leve et enkelt liv og ha råd til det meste av det man ønsker seg, men måten vi lever på kommuniserer likevel noe dypere rundt vårt syn både på andre mennesker og naturen.

De fleste av oss som bor i dette landet sitter i glasshus når det gjelder å kritisere vår rovdrift på naturen. Vi bør likevel ikke slutte å gjøre det. Når vi skal fylle jorden og legge den under oss, er det viktig at vi gjør det med respekt for bærekraftighet, slik at vi ikke skaper lidelse for både mennesker og dyr.