Frimodighet på dommens dag
I det rike Norge kan en debatt om helvete virke fremmed av flere grunner. I tillegg til kristendommens svekkede stilling, er det også en kjensgjerning at vi ikke er spesielt opptatt av evigheten, skriver Dagen på lederplass.
«Jeg råde vil alle i ungdommens dager at de dog i tide må tenke seg om. Man kan ikke kalle de dager tilbake, man kan ikke vite når Gud holder dom», heter det i en salme.
De siste ukene har vi sett tilløp til en ny helvetesdebatt, men den gikk fort over. Mandag i forrige uke snakket pastor Jan-Aage Torp med forfatter Gunn Hild Lem om helvete i Ole Torps debattprogram Aktuelt på NRK2.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Pastor Torps formuleringer var langt mer eksplisitte enn dem Ole Hallesby brukte da han utløste den berømte helvetesdebatten i 1953. Men uroen i etterkant kan ikke sammenlignes.
Dette forteller ikke minst om de store endringene i nordmenns religiøsitet som har funnet sted i løpet av de 60 årene som har gått siden professor Hallesby oppfordret radiolytterne til å tenke over hvor de ville havne om de falt død om.
I dag blir selv de mest direkte beskrivelsene av helvete stort sett avvist som kuriositeter.
Mandag skrev Familie og Mediers Jarle Haugland her i avisen personlig om sin egen helvetesfrykt fra ungdommen, og han påpekte at det slett ikke var frykten for helvete som førte ham til tro.
Med den betraktningen treffer han noe av det som er nerven i den siste runden av debatten. Haugland er ikke den eneste som i perioder av livet har kjent på frykt for å gå fortapt.
Og denne frykten kan noen ganger gå over i det direkte sykelige. Dette er det grunn til å ta på det største alvor. Det skulle være et viktig sjelesørgerisk ansvar for landets forkynnere å formidle et bibelsk sant syn på livets to utganger.
Ingen som leser Det nye testamente kan unngå å legge merke til at også Jesus selv snakker svært direkte om at det finnes en himmel å vinne og en fortapelse å unngå. Vi vet ikke mye spesifikt om hvordan evigheten vil arte seg, men vi vet at Gud har betalt en høy pris for at menneskene skulle få mulighet til å ta imot den frelsen Skaperen har beredt for oss.
Så har mange spurt hvordan en god Gud kan sende mennesker i fortapelsen. Og dette forblir et av teologiens vanskeligste spørsmål. Men når vi drøfter dette spørsmålet, må vi ikke unnlate å tenke over utgangspunktet. Det er lite meningsfullt å drøfte evig fortapelse uten å ta hensyn til Guds rettferdighet og menneskenes urettferdighet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi kan velge å ikke feste lit til det Bibelen forteller. Men når vi vil drøfte Bibelens lære, kan vi ikke overse omtalen av Guds hellighet.
I det rike Norge kan en debatt om helvete virke fremmed av flere grunner. I tillegg til kristendommens svekkede stilling, er det også en kjensgjerning at vi ikke er spesielt opptatt av evigheten. Men hvis fortapelsens mulighet ikke er reell, fremstår hele det kristne frelsesbudskap i et annet lys enn det Bibelen gir oss. Derfor er det grunn til å opprettholde bevisstheten om at Gud en gang kommer til å holde en rettferdig dom.
For den som frykter en evighet uten Gud, er det grunn til å minne om ordene i Johannes' første brev 4:17, til dem som har fått bli Guds barn: «I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss: at vi har frimodighet på dommens dag.»
