Fravær av «shalom»
Problemet i Vesten er at livets åndelige og materielle domener er adskilte.
Internt i Mercy Ships arbeider vi mye med utrykk som «transformational development» og vårt forhold til fattigdom.
Transformational development fokuserer på at vi er hele mennesker med åndelige, fysiske og mentale behov som henger sammen. I dette ser vi på fattigdom som noe dypere enn økonomiske vanskeligheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Fattigdom er i denne sammenhengen fraværet av det som bibelen kaller for Shalom, noe vi kan oversette med fred på norsk – Guds fred.
Shalom kan også oversettes med velvære, trygghet, harmoni eller vennskap. Shalom med Gud, seg selv, med hverandre og med skaperverket.
I et slikt bilde av fattigdom, så er vi alle på en reise mot å se Guds rike blir synlig her på jorden og et endelig felles mål i himmelen. Vi tror at dette kan føre oss tettere på våre samarbeidspartnere Afrika og gjøre oss mer likeverdige i møte med hverandre.
Det kan være ekstremt krevende i et samarbeid der den ene parten sitter på pengesekken og den andre trenger pengene, men dette må vi håndtere.
I 2011 kom Bryant L. Myers ut med en oppdatert utgave av den anerkjente boken «Walking with the poor» som handler om nettopp «transformational development».
Han påpeker at problemet i Vesten er at livets åndelige og materielle domener er adskilte. Dette problemet har fått mange kristne til å leve i to separate verdener - den åndelige eller religiøse verden, og den verdslige verden.
Denne atskillelsen har skapt problemer, siden den innebærer at disse to verdenene leves under forskjellige prinsipper, og at disse to verdenene må skilles fra hverandre i stedet for å forstå at de er nært forbundet.
Vårt mål er å være hele, ekte og ærlige mennesker som er oss bevist både vår fysiske og åndelige tilværelse. Dette gjelder også i arbeidet for å skape varige endringer. Derfor har vi omsorg for våre pasienters fysiske, mentale og åndelige helse.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Et premiss for «transformational development» er at vi må vi tenke helhetlig. Dette kan åpenbart komme i konflikt med vårt sylskarpe fokus på kirurgi og opplæring av lokale helsearbeidere.
Derfor samarbeider vi med mennesker i lokalbefolkningen som kan utfylle oss. Et eksempel på dette er vårt tette samarbeid med lokale menigheter og kirkesamfunn i landene vi besøker.
Dette gjør at pasientene våre kan få åndelig og emosjonell hjelp, samt oppfølging også etter at vi har reist videre. Ombord på skipet vårt har vi flere «sykehusprester» (chaplains). Dette er både frivillige fra «Vesten» og pastorer fra lokalbefolkningen.
På denne måten sikrer vi samarbeid og kontinuitet med oppfølging på land når skipet seiler videre.
Da vi ankom muslimske Guinea for noen år siden valgte vi å invitere alle pastorene i området til en samling for å snakke om samarbeid. Vi hadde håpet på at rundt 100 ville komme, men det kom over 250 pastorer.
En helt kritisk faktor for utvikling i det fysiske området er å øke kompetansen og kapasiteten i det lokale helsevesenet. Når skipet vårt seiler videre er målet at det lokale helsevesenet skal være bedre skikket til å gi trygg og profesjonell kirurgi enn da vi kom.
Derfor bruker vi store ressurser på å gi kurs og opplæring til lokale kirurger, tannleger og sykepleiere, og vi pusser opp og restaurerer sykehus og klinikker.
Dette er prosjekter som Norad ser stor verdi i å støtte. Vi har de siste årene utviklet denne delen av arbeidet til å være mye mer enn bare de 10 månedene skipet ligger til kai til langsiktig samarbeid og tilstedeværelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Transformational development» utfordrer oss altså til å bli spesialister på å gi gratis kirurgi uten å miste synet av våre pasienters mentale og åndelige behov og deres nasjons behov for et styrket helsevesen.
