Fra motkultur til mismotkultur?

I verste fall kan svartmaling av situasjonen framstå som en from øvelse. Den svartsynte kan bli bedømt som den åndelig klarsynte.

Det er sant at hovmod står for fall, men det er ikke mindre sant at mismot står for fall. Ved starten av et nytt semester kan det være verdt å reflektere over dette.

Nye utfordringer venter, i familien, på jobben og i frivillig engasjement. Ikke minst i det kristne arbeidet er det viktig at vi er bevisste på at vi skal sette mot i hverandre, ikke ta motet fra hverandre.

SosiologiprofessorSigurd Skirbekk har omtalt Norge som landet med sju motkulturer. Den kristne lekmannsbevegelsen er en av disse, og denne er det også Dagen har sprunget ut av. Bevegelsen har aldri vært politisk korrekt. Å gå mot strømmen har alltid krevd et visst mot, men det oppleves lettere når man er flere som gjør det sammen.

I etterkrigstiden har kristentroen generelt, og lekmannsbevegelsen spesielt, mistet oppslutning og gjennomslagskraft i samfunnet på mange områder. Faren for å bli mismodig er dermed overhengende.

Når nederlagene blir mange, er det fristende å henfalle til fortidsromantikk og framtidspessimisme. I verste fall kan svartmaling av situasjonen framstå som en from øvelse.

Den svartsynte kan bli bedømt som den åndelig klarsynte. Da kan det som en gang var en motkultur, i den betydningen at man våget å være annerledes og trodde det nyttet, umerkelig ha blitt en mismotkultur.

Selvsagt skal vi ikke være naive. Utfordringene i Norge, og mange andre land med lange kristne tradisjoner under press, er store for den som vil følge Jesus og ha Bibelen som øverste autoritet.

Men mismot er ikke en spesielt kristelig livsinnstilling, snarere tvert imot. Gud ga oss ikke motløshets ånd, men krafts og sindighets og kjærlighets ånd, skriver Paulus til sin medarbeider Timoteus. I Norsk Bibels reviderte oversettelse fra i 2007 heter det faktisk at Gud ikke ga oss «feighets ånd».

Dette illustrerer at mismot kan være et skalkeskjul for en vantro og forventningsløs innstilling overfor Gud, og en unnvikende og likegyldig holdning overfor menneskene rundt oss.

Det fortelles om den legendariske Hongkong-misjonærenAnnie Skau Berntsen at hun sto og så på svære nye boligblokker som ble oppført i den daværende britiske kolonien.

Mens andre lett ville blitt overveldet og mismodige over utfordringene med å nå tusenvis av mennesker, smilte hun og sa: «Muligheter, muligheter».

Muligheter har vi fortsatt mange av her til lands også. Mange lag, menigheter og organisasjoner driver et flott og fruktbart arbeid som trenger givere, medarbeidere og ikke minst forbedere. Og vi behøver alle å være del av et fellesskap der vi blir inspirert til å leve som kristne i hverdagen.

Noen hver av oss kan lære av de kristne som kom for å møte Paulus et godt stykke utenfor Roma, dit han var på vei for å få prøvd sin sak for keiseren. «Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot,» skriver Lukas.

La oss be om at vi kan være slike kristne for hverandre. Vi trenger at noen setter mot i oss. Noen trenger at du setter mot i dem. La oss skaffe oss et realistisk bilde av samfunnet, det er jo derfor vi driver kristen avis. Men la oss ikke svartmale. La oss heller male Kristus for hverandre. Han gir oss fremtid og håp.