Fortsatt åpne debattspalter i Dagen

Det ville være et klart brudd med Dagens historiske linje hvis vi skulle innføre et generelt forbud mot muslimske skribenter i avisen.

De siste dagene har det igjen blitt rettet oppmerksomhet motShoaib Sultans bidrag somfrispark-spaltist her i avisen.

Som tidligere generalsekretær iIslamsk Råd Norge og senere politiker forMiljøpartiet De Grønne, er Sultan en av de fortsatt relativt få muslimske stemmene vi har i den norske debatten.

I hans ledertid gikk Islamsk Råd Norge til det ganske uvanlige skrittet å anerkjenne menneskers rett til å skiftereligion. Slik ble de et eksempel til etterfølgelse for andre lignende muslimske paraplyorganisasjoner verden over.

I går markerte vi ettårsdagen for angrepene påCharlie Hebdo i Paris. Terroristenes uhyrligheter viste tydelig hva som kan skje når samtalen tar slutt og volden overtar. Vi må gjøre det vi kan for å hindre slike hendelser i fremtiden. Men hvis vi tror at vi løser problemene ved å skyve dem under teppet, da bedrar vi oss selv.

Denne avisen har i snart 100 år vært basert på å utgjøre et ideologisk alternativ til hovedstrømmen i norsk presse. Samtidig som vi ofte har inntatt standpunkter som skiller seg ut i den norske debatten, har det også vært en sentral verdi for Dagen at vi slipper til også dem som tenker annerledes.

Våre debattspalter har vært, og skal være, åpne. Med utgangspunkt i statuttenes formulering om sømmelig og saklig debatt, redigerer vi disse sidene med utgangspunkt i journalistiske kriterier som aktualitet og relevans. Ikke ut fra hvorvidt vi er enige eller uenige i de synspunktene som kommer frem.

Det ville derfor være et klart brudd med Dagens historiske linje hvis vi skulle innføre et generelt forbud mot muslimske skribenter i avisen.

En av debattspaltens viktigste funksjoner er å være en arena hvor argumenter kan møte argumenter og informasjon kan bli møtt med annen informasjon.

Det ville strupe debatten hvis vi skulle si at en bestemt religiøs eller livssynsmessig gruppe skulle være utestengt fra deltakelse. Og hvor skulle i så fall grensen gå?

Hvis vi skulle utestenge muslimer fra debattspaltene, hva da med hinduister, buddhister – eller ateister og human-etikere?

Det er prinsipielt umulig å akseptere en inndeling hvor muslimer havner i en helt egen kategori. Mange kristne har opplevd det vanskelig å få slippe til i sekulære medier. Men senest nå i julen kunne vi registrere atVG trykket lengre artikler fra både NLMs informasjonsleder Espen Ottosen og bonde og teolog Sølve Salte.

Hvis vi synes det er et gode at skribenter som disse slipper til i VG, kan vi ikke legge opp til en mindre åpen standard på våre egne arenaer.

Som kristne tror vi at Jesus Kristus er Guds Sønn, at han er veien, sannheten og livet, den eneste veien til Gud. Som en konsekvens av dette anerkjenner vi ikke Muhammed som en Guds profet. Av dette følger det at vi ikke tror islam er det religionen utgir seg for å være.

Men det tjener verken kristne eller muslimske interesser at den åpne debatten blir kneblet.

Også for oss som kristne er det positivt å bli kjent med hvordan vår tids muslimer tenker. Slik kan vi bedre møte dem, og slik kan våre samtaler med dem ha et mer informert utgangspunkt.

Vi kan gjerne la oss provosere eller skuffe over de holdninger muslimer kan uttrykke. Slik vi og kan bli det når vi hører en del moderne sekularister snakke om religion. Da er det et avgjørende at ytringer blir møtt med motytringer, ikke med knebling eller vold.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.