Forskning og sannhet
Teologer har opp gjennom tiden diskutert i hvilken grad den menneskelige fornuft er skadet av syndefallet.
Mennesket kan tilegne seg kunnskap og resonnere. Det kan oppnå stor teknisk og vitenskapelig innsikt, forstå seg på matematikk og ingeniørkunst.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Derfor setter vi oss ganske rolig på et fly, trygge på all den vitenskap og forskning som ligger til grunn for flykonstruksjon og flygning. Vi stoler på den menneskelige fornuft.
Men samtidig kan vi spørre om alt er samvittighetsfullt utprøvd før et fly settes i drift (jf Max 8), eller om vedlikeholdet er tilstrekkelig. Har økonomien trumfet sikkerheten?
Ut fra Skriften er det åpenbart at den menneskelige fornuft i første rekke er skadet i forhold til Gud, og i forhold til det gode og sanne, som også er relatert til Gud.
I det øyeblikk mennesket forsker på noe som berører tro eller moral, eller hvor visse resultater eller svar gir personlig vinning på en eller annen måte, slår det falne menneskets syndighet inn.
Vi stoler derfor ikke på selskapers egne produktopplysninger, men vi leser tester av uavhengige organer eller personer. Skjulte bindinger av ulik art kan imidlertid også gjøre dette usikkert (jf bloggere og influensere).
Menneskets pengebegjær fører lett til uærlighet, til snarveier og fusk, stikk i strid med alt som heter sannhet og moral. Slik er det også med maktbegjæret som gjør seg gjeldende i politikken og ellers.
Sannhet og moral må vike for å oppnå ønsket posisjon og makt. Det spørres mer etter makt enn sannhet og rett. Fornuften brukes til utspekulert løgn i stedet for sannhet.
Dette gjør seg også gjeldende innen forskning og vitenskap, selv om det der er høye idealer om fordomsfrihet og sannhetssøking.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I realiteten er nok anerkjennelse, karriere, penger, personlig livssyn og moral mv av langt større betydning enn mange vil innrømme. Tendensiøs og uredelig forskning gjør seg særlig gjeldende der det er mye penger på spill, og der tro og moral kommer inn i bildet.
Der går forskningen ofte ut over sitt kompetanseområde og brukes også for å legitimere (personlig) vantro, ugudelighet og umoral.
Knut Alfsvåg spør med rette i Dagen for 1. juli hvorfor Pride ikke er gjenstand for kritisk vurdering og reflektert debatt. Eller hvorfor har Naturhistorisk Museum (UIO) som ikke-diskuterbart vitenskapelig prinsipp at all forskning skal bygge på evolusjonsteorien?
Det kommer av at begge deler har med forholdet til Gud å gjøre. Det handler om moral og tro, og der er ikke mennesket sannhetssøkende og redelig, men det holder i sin ugudelighet og urettferdighet sannheten nede i urettferdighet (Rom 1:18).
