Folkekirke uten folk
Andelen barn som døpes har nådd et nivå som på sikt kan true hele oppfatningen av landet vårt som en kristen nasjon.
Den årlige statistikken viser at andelen barn som blir døpt i folkekirken er i konstant fall. En jevn nedgang i hver eneste tolvmånedersperiode. År ut og år inn.
De tallene Dagen presenterte i forrige uke var intet unntak. Det som gjorde fjorårets oversikt litt spesiell, var at 2014 var det for første året der færre enn 60 prosent av barn født i Norge ble døpt i Den norske kirke. De siste ti årene har andelen gått ned med over 18 prosentpoeng.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men den som for alvor klarte å gjøre tallene til noe mer enn smådeprimerende statistikk var MF-rektor og kirkehistoriker, Vidar Haanes. I intervju med Dagen trakk han opp de lange historiske linjene på en tankevekkende, ja, egentlig ganske så sjokkerende måte.
Haanes mener vi må tilbake til førkristen - altså hedensk - tid her i landet for å finne en situasjon der en mindre andel av befolkningen lar barna sine døpe. Dåpstallene er nå på et nivå som på sikt kan true hele oppfatningen av Norge som en kristen nasjon.
Den norske kirke står i fare for å bli en folkekirke uten folk.
Hvis utviklingen fortsetter i dette tempoet - og det er det mye som tyder på at den vil - kommer andelen snart til å bikke under 50 prosent. I tallmaterialet antydes det at det vil skje allerede i løpet av de neste fem årene.
Og da trenger man ikke være et matematisk geni for å forstå at også medlemstallet i kirken etter hvert vil følge med under denne grensen. Da blir Den norske kirke en annerledes kirke, advarer prost Trond Bakkevig.
Han vet hva han han snakker om. Bakkevig gjør tjeneste i Oslo bispedømme. Det er der tilstanden er aller verst. I hovedstaden vår var det i fjor bare er en fjerdedel av barna som ble døpt. Og samme år viste statistikken at Muhammed for første gang er det mest brukte navnet på nyfødte guttebarn i Oslo.
Det blir ikke mye barnedåp av det heller.
Bispemøtets preses Helga Haugland Byfuglien sier til Dagen i samme artikkel at hun ikke er bekymret. Det er rart. For det bør hun være.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Faktisk burde alle norske kristne stoppe opp og reflektere over kosekvensene av de fallende dåpstallene. Og det uavhengig av dåpssyn. For det er ikke slik at de som nå slutter å bære barna sine til dåpen, gjør det fordi de ønsker at datteren eller sønnen deres selv skal velge voksendåp når den tid kommer.
Hvis man tror det, lurer man seg selv. Og dåpstallene i de trossamfunnene som praktiserer troendes dåp er jo heller ikke mye lysteligere lesning enn sifrene for Den norske kirke. Sistnevnte kirke døper faktisk flere voksne enn alle norske frimenigheter til sammen.
Nei, for det fleste foreldre representerer dåpsunnlatelsen et bevisst valg om at deres barn ikke skal oppdras i den kristne forsakelse og tro, som man døpes til i Den norske kirke. Eller den kan være et uttrykk for en total likegyldighet overfor kirken. Og enda alvoligere: En likegyldighet overfor det evangeliet som kirken formidler.
Det er den dypt alvorlige situasjonen som skjuler seg bak Den norske kirkes dåpstall.
