Fire år til neste gang

«Sånn ble det her,» hender det at håndverkerne konkluderer om det viser seg at støpsler og stoppkraner er montert på galt sted. Det samme kan vi andre si om hvem som nå er våre representanter på Stortinget de neste årene.

Politisk-akademiske dogmer har støyet mot oss fra alle plattformer de siste ukene. Disse kakofone stemmene genererer både reell og innbilt angst hos unge og gamle. Sånn går det når frykten for Israels Gud – den eneste frykten som gjelder – veksles inn i alle andre nye og resirkulerte engstelser som forøvrig kommer både i grønne, røde og brune varianter.

Gudsfrykt kan og skal lede til bot og anger over egen livsførsel, men politisk mynt var det aldri meningen å skulle slå på dette. Politikere er jo falne syndere de som oss velgere.

Mange falske profeter har stått fram og forvirret mange, først og fremst med å peke bort fra Kristus, og over på alt fra jordens ressurser, fremtidige temperaturer, overbefolkning, kjønnsteorier, patriarkat- og familiehat – bare for å nevne noe. Neste ut blir nok strømpriser.

Thomas Malthus eller Gi oss i dag vårt daglige brød

Det er lite nytt her. Thomas Malthus – prest i Church of England – påsto i 1798 at sult og armod uunngåelig kommer menneskets vei, slik som vi formerer oss. På den tiden var det om lag én milliard mennesker på jorden, i dag er vi nærmere åtte.

At menneskene overbefolker jorden og overbenytter ressursene, har siden blitt stående som en av den falne menneskeslektens sterkeste dogmer. Lik hvitkalkede graver – glatte og skinnende på overflaten, fulle av død på innsiden – fenger disse dogmene fremdeles.

Våre nye yppersteprester – FN – gikk god for Kinas jentedrapsorgie, bedre kjent under den politiske eufemismen ett-barnspolitikk. Nå er det endatil blitt moralsk høyverdig å ikke få barn for å redusere CO2-avtrykket.

Finnes det ett eneste menneske – noe sted i verden, noen gang i historien – som ikke var et elsket barn skapt i Guds bilde, og som frimodig skulle kunne be Gi oss i dag vårt daglige brød?

Den malthusiske oppfatningen er i rak konflikt både med Bibelen og etterprøvbare fakta. Bibelen først: Gud har bedt mennesket bli tallrikt, og Abraham skulle se på stjernene for å ane hvor ufattelig mange arvinger han og Himlenes rike skulle få. Visste Thomas Malthus bedre enn Gud?

At jorden står i fare for å bli overbefolket, ressursene går tomme, og at totalitært orienterte politikere derfor må ta bort dine friheter, er effektiv politisk propaganda også i våre såkalt moderne liberale demokratier.

«Club of Rome» ga tidlig på 70-tallet ut boken Limits to Growth. Denne er Malthus pluss heftige figurer og tabeller som langt overgår strikkeoppskrifter. Bokens konklusjon: Om 50 år vil jordens overbefolkning ha ført oss inn i brutal ressursknapphet og hungersnød. Etter 50 år sitter vi nå med fasiten: Limits to Growth var skivebom. Aldri tidligere i historien har flere mennesker spist seg mette, aldri tidligere i historien har jordens ressurser vært mer tilgjengelige for flere, og det til en overkommelig pris.

Alt dette er resirkulert malthusisk tankegang: Mennesket, som er Skapt i Guds bilde, er et problem.

Intet er nytt under solen

Solide økonomer har på engelsk fy-ordet «this time different». Til alle tider har det vært opportunister som hevder at nå er alt annerledes, nå er det krise! Politikere omformer alltid dette til noe som skal forbys eller beskattes, aller helst begge deler.

Helt siden profeten Samuel skamfullt måtte fortelle Herren (1 Sam 8) at Israelsfolket ikke var fornøyd med Herrens lov og dommere alene, men også ville ha en konge, har stats- og kongemakt est ut.

Herren advarte: Det vil bli flust både med skatter og tvangsarbeid, men Han lot folket få viljen sin. Her – som alltid – fikk Guds Ord rett. Kongemakten har økt og økt og økt.

Særlig det siste århundret har sett spektakulært groteske utslag av stor og totalitær statsmakt av ulikt slag. Friedrick von Hayek beskriver i Road to Serfdom presist hva som vil skje i et samfunn der borgerne er til for statsmakten, og ikke statsmakten er til for borgerne.

I økonomiske termer vil det si at frie markeder og privat eiendomsrett må vike for statskontroll, om nå denne er rød eller brun. Hayek forutså hva fascisme og kommunisme ville lede inn i.

I våre tider er det vrakede utopier fra 1900-tallet som har gitt statsmakten ny inspirasjon til å vokse videre. Det kan dreie seg om urørt natur, førindustriell temperaturidyll eller det klasseløse samfunn. Har en kollektiv demens visket ut minnet av kommunismens redsler, vi som nå har sendt de ideologiske arvtagerne til Løvebakken?

Så kan man jo spørre seg om ikke dette er helt forskjellige saker? Ja og nei. Utopiene er ulike, men viljen til å misbruke utopier til å øke statens makt, begrense din frihet og begrense din eiendomsrett, er lik. «Målet helliger middelet» er gjengs jesuittisk logikk i alle ideologier som ikke holder menneskets frihet høyest. Heller ikke er her noe nytt under solen, vi er i dag ikke klokere – bare rikere – enn tidligere generasjoner.

Skje Din vilje, komme Ditt rike

De nye styrende partiene ønsker at statens kontroll og skattenivået skal øke. Vi kan trygt konkludere med at statsmakten nå øker og din frihet minker. Vi har solgt unna nok en liten bit av vår frihet for en Esau-skål med tynn utopisk suppe.

Ingrediensene i denne suppen kan forresten både være kjærkomne fradrag for fagforeningskontingent eller for ideelle organisasjoner, støtte til trossamfunn eller pressestøtte. Friheten selges likevel unna, bit for bit.

Nå som valget er over, og til deg som fremdeles måtte være engstelig: Hvis du har navnet ditt innskrevet i himmelen, kan du være glad, rolig og frimodig! Frykter og elsker du Gud, da har du ingenting å frykte. Ingenting å engste seg over. Vi lever i de siste tider – vi som de første kristne. Vil det støyende flertallet rundt deg si noe helt annet? Så klart!

Nå som valget er over, og til deg som fremdeles måtte være engstelig: Hvis du har navnet ditt innskrevet i himmelen, kan du være glad, rolig og frimodig!

Ved neste valg trenger du ikke sløse bort din fritid på valgomater. Sørg heller for å holde deg unna de partiene som i utopiske gevanter setter seg i Guds sted, og tar din frihet.

Og enda bedre: Fryd deg over at Gud er universets herre og be i trygg forventning: Skje Din vilje, komme Ditt rike!