EU-medlemmer uten rettigheter?
Både EU-tilhengere og motstandere har hevdet at EØS-avtalen, som gir oss tilgang til EUs indre marked, kun gir oss forpliktelser uten rett til medbestemmelse. Den påstanden kan vise seg å bli mer og mer troverdig.
Det som skjer i EU for tiden burde uansett gi grunnlag for bekymring for det store flertallet som fortsatt sier nei til medlemskap i unionen.
Da statsråd Vidar Helgesen orienterte Stortinget om utviklingen i EU/EØS-samarbeidet, sa han blant annet dette:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det er en økende tendens til at EUs byråer og tilsyn gis direkte vedtaksmyndighet, noe som reiser spørsmål både når det gjelder EØS-avtalens to-pilarstruktur og forholdet til Grunnloven.
Det Helgesen tenker på er EU som overnasjonalt organ. Det vil si at det vedtas lover og bestemmelser som innebærer suverenitetsavståelse. På det punktet er Grunnloven fortsatt streng, også etter revisjonen tidligere i år.
I høst er det 20 år siden det norske folk sa nei til EU-medlemskap for andre gang. Den gangen var spørsmålet om suverenitetsavståelse helt sentralt. På nei-siden ble det argumentert sterkt mot at EU skulle ha forkjørsrett i forhold til norsk lov. Men nå kan vi altså risikere det likevel. Det pågår forhandlinger om norsk medlemskap i flere EU-byråer og tilsyn, noe som kan utfordre Norges rett til selvbestemmelse.
Noen eksempler: Stortinget har gitt overvåkingsorganet ESA kompetanse til å bøtelegge norske flyselskap. Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA fastsetter vilkår for registrering av kjemikalier. Stortinget skal snart ta stilling til forordningen om kontroll av legemidler, der EU igjen vil gi ESA direkte bøteleggingsmyndighet i Norge.
I tillegg kommer spørsmålet om Norge skal overføre myndighet til EUs byrå for finanstilsyn. Dette er en sak som kom opp i etterkant av krisen i Euro-sonen. Statsråden Helgesen «tror på en løsning innenfor rammen av Grunnloven og rammen av EØS-avtalen når det gjelder tilsyn med finansmarkedet».
Alt dette utfordrer Grunnloven. Paragraf 26 sier at man kan gjøre vedtak med alminnelig flertall dersom saken er ”lite inngripende”. Dersom den er mer omfattende, må man ta i bruk paragraf 115 som krever tre firedels flertall. Regjeringer har vært flinke til å definere sakene til å passe med paragraf 26. Det har flere fremtredende jurister vært sterkt kritiske til. Europautredningens leder, Fredrik Sejersted, har uttalt at det vil være bedre og ærligere av Stortinget å bruke paragraf 93.
Før ferien ble det holdt et seminar om suverenitetsavståelse i Stortinget. Hva det fører til vet vi ikke. Men vi antar at også den sittende regjering viser dyktighet i å tilpasse EØS-sakene slik at de tilsynelatende ikke utfordrer bestemmelsene om suverenitetsavståelse.
