Etter landsmøtet - kva så?
I dagens kyrkjelandskap er «vedkjenning» kanskje ikkje det klareste uttrykket.
Det har komme ein del reaksjonar etter det som skjedde på KrF sitt landsmøte. Festkvelden med dei gode intensjonane drukna i nokre uheldige episodar som ingen i partiet eigentleg kan lastast for. Det var heller ikkje vondt meint frå artisten.
Det er all grunn til å la dette vera historie og ta lærdommen med seg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Viktigare er det som skjedde rundt vedkjenningsparagrafen og ideologikapitlet. I den saka har eg registrert at fleire media og kommentarar har fokusert på meg. Somme gjev meg ros for det eg la fram frå Hordaland både i prosessen og i sjølve møtet omkring ideologikapitlet.
Vi fekk mellom anna på plass relasjonen til Bibelen, vern om livet frå mors liv av og ekteskapet mellom mann og kvinne i dette viktige ideologikapitlet. Det var ikkje ein vanskeleg kamp. Faktum er at det var stor tilslutnad til forslaga. Ingen prinsipiell motstand.
Dei negative kommentarane etterpå har eg fått om min strategi rundt vedkjenningsparagrafen. Kritikk er greit, men ordbruken gir meg fleire tankar. Vel, det er ingen løyndom at eg helst ville hatt den med vidare. Men eg må likevel ta vare på min integritet og sjå realistisk og strategisk på situasjonen.
Realiteten var at landsmøtet for to år sidan gav klare signal om at paragrafen sto for fall. Det same blei stadfesta av innstillinga frå eit samla landsstyre til årets møte. Ein meinte at partiet heller måtte forplikta tillitsvalde på eit klart verdibasert program. I tillegg til den nye verdiparagrafen blei det så klart at partiet ønskte innført på nytt eit ideologikapitel som enno meir klargjorde kva det tyder - mellom anna forankring av det kristne menneskesynet «skapt i Guds bilete».
Det var dette ideologikapitlet Hordaland fekk heile partiet med på å forsterka. Derfor kan vi trygt seia at med kombinasjonen av den nye lovparagrafen og det nye ideologikapitlet (som forøvrig har same lovvern), kan vi med rette seia at partiet kom endå betre ut.
Når det gjeld vedkjenningsparagrafen, må eg tilstå at sjølv om eg ville halda på den, kan eg ikkje dy meg for å seia med min «vestlandspietistiske» bakgrunn at i dagens kyrkjelandskap er «vedkjenning» kanskje ikkje det klareste uttrykket. I så måte er den nye forpliktinga i lovparagrafen og ideologikapitlet eit godt uttrykk for klar forankring og profil.
Sanninga er også at dette resultatet er noko heilt anna og betre enn det ein såg føre seg i starten av denne saka for år tilbake. Sjå elles min artikkel om ideologi og politikk 3. mai i denne avis. Eg må sjølvsagt tola både kritikk og usemje om min strategi og vurdering. Men eg tør be om forståing for det alternativet eg valde: Når KrF-toget var i ferd med å gå, var det viktigast for meg å bidra til ein skinnegang som gav stø kurs. Det skjedde.
Saman med alle andre i landsmøtet var det for meg lett val å vera med på det toget i staden for å stå tilbake på perrongen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nå er det tid for å sjå framover. Landsmøta i dei politiske partia har talt: Stortinget har eitt verdikonservativt parti: Dette partiet set menneskeverdet - menneske skapt i Guds bilete - i sentrum. Partiet er Kristeleg Folkeparti.
KrF er det einaste reelle alternativet for alle som ønskjer verdikonservativ tyngde i Stortinget! Valet bør vera klart for verdimedvitne veljarar!
Karl Johan Hallaråker
sentralstyremedlem