Et varsel om enda tøffere tider

Det var en alvorstynget utenriksminister Børge Brende (H) som forrige tirsdag holdt sin halvårlige utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget.

Han kalte selv innlegget for «mollstemt», og påpekte at «vi må stålsette oss for at 2016 kan bli enda vanskeligere» enn 2014 og 2015 som har vært krevende utenrikspolitiske år for Norge.

Statsråden minnet likevel om at det faktisk har skjedd positive ting internasjonals det siste året og at bildet «heldigvis» ikke er helsvart. Som eksempler på det nevnte han en ny og ambisiøs klimaavtale, atomavtale medIran, fremgang iWTO og vedtak av nye bærekraftsmål.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han viste også til flere underliggende positive utviklingstrekk: Den globale fattigdommen reduseres, flere barn får utdanning og bedre helsetjenester, og den økonomiske veksten fortsetter i både Asia ogAfrika.

Likevel var altså det overordnede inntrykket at Norge står overfor en mer utfordrende utenriks- og sikkerhetspolitisk situasjon enn på lenge. Hovedfaktoren her er selvsagtflyktningkrisen som har brakt en million emigranter tilEuropa. Utviklingen ser ut til å fortsette med ventelig økende antall flytende overMiddelhavet i de kommende vår- og sommermånedene.

Budskapet fraBrendebekreftet de blås basis: Regjeringen ønsker en streng og rettferdig politikk for å håndtere flukt og migrasjon, forankret i effektivt internasjonalt samarbeid og de verdiene samfunnet vårt bygger på. Vi må bekjempe tendenser til rasisme og fremmedfrykt.

Regjeringens politikkdette området var også temaet tirsdag morgen da de seks partiene som sto bak asylenigheten påStortinget sist høst møttes på statsministerens kontor, to timer før Brende gikk på talerstolen i Stortinget. Møtet ga ikke opposisjonen noen signaler om hvilke tiltakSolberg og hennes mannskap er villig til å fjerne eller endre på i den innstrammingsplanen som ble lagt fram i romjula.

Statsministeren gjentokmøtet sitt tidligere budskap om at regjeringen ikke har konkludert ennå når det gjelder de 43 innstrammingsforslagene. Men hun lovet samtidig at det vil skje før påske. Det betyr at fredag 18. mars er regjeringens deadline.

Nødhjelp, bistand og utvikling var også viktige temaer i Brendes redegjørelse, ikke minst fordi det er nær sammenheng mellom disse temaene og en fredlig utvikling i konfliktområder med demokrati og økonomisk vekst som resultater på lengre sikt.

Det var lite nytt i bistands-budskapet fra Brende. Han brukte anledningen til å minne om regjeringens strategi om effektivisering og resultatorientering av norsk bistand. Antall land som kan motta norske bistandsmidler er redusert fra 116 til 85, og regjeringen sikter mot en reduksjon i antall bistandsavtaler med minst 30 prosent. Norge har hatt over 6.000 bistandsavtaler, noe Brende mente er altfor mange.

Utenriksministeren avsluttet redegjørelsen med å liste opp ti områder, der regjeringen tar et særlig ansvar. Blant disse var fire relatert til fattigdomsbekjempelse og bistand:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vi øker den allerede omfattende humanitære bistanden og satser tungt i sårbare stater.  Aldri før i nyere tid har de humanitære behovene vært større. Men heller aldri før har Norge bidratt mer.

– Vi reformerer og konsentrerer utviklingspolitikken.

– Vi fortsetter den storstilte satsingen på utdanning. Gjennom utdanningssatsingen har Norge tatt et globalt lederskap for å sikre utdanning for alle.

– Vi videreutvikler vår aktive freds- og forsoningspolitikk.

Hverken i beskrivelsenav flyktningsituasjonen eller i oppsummeringen av kommende utfordringer for Norge var Brendes redegjørelse på noen måte kontroversiell eller provoserende.

Som et lys i dysterheten Brende deklamerte, noterte vi hans omfavnelse av norske fellesverdier: Frihet, demokrati, menneskerettigheter, likestilling og bærekraftig utvikling.

– Dette er bærende verdier i det norske samfunnet, og derfor også i norsk utenrikspolitikk. Jo mer det stormer rundt oss, jo viktigere er det å holde fast ved hvem vi er og verdiene vi bygger på, sa Brende, som tok til seg verdiene som grunnlag for optimisme.