Et retningsvalg - ikke ledervalg

KrF velger i dag hvilken side de skal sondere med først for å gå inn i regjering. Dette valget handler ikke om hvem som skal lede KrF videre, det er et retningsvalg i politikken.

Media ønsker gjerne å gjøre dagens valg til et spørsmål om Hareides fremtid i KrF. Enkelte røde delegater til landsmøtet har sagt at partiet må velge mellom “Erna eller Knut Arild”, for å forsøke å presse noen over til venstre side. Valget er vel strengt tatt er et valg mellom ”Erna eller Jonas”. Noen blå delegater har krevd Hareides avgang dersom partiet velger å sondere med dagens regjering først.

Må det være slik at Knut Arild må gå av fordi han mener partiet må sondere regjeringsdannelse med Arbeiderpartiet og Senterpartiet først? Strengt tatt er et sentrumsparti per definisjon i posisjon til å gå inn i en regjering både på venstre og høyre side i politikken. Lederen i KrF har gitt en entydig anbefaling til partiet, mens nestlederne har pekt motsatt vei. Det har skapt en fruktbar dynamikk, hvor spennet i meninger har fått rom til å komme frem.

Hva hadde skjedd om hele ledertrioen hadde sagt at de ønsker en åpen prosess som ender i at KrF går inn i regjering, og at de alle tre hadde pekt på dagens regjering som sitt foretrukne valg? Ville det vært lett for andre å hevde et annet syn da? Jeg tror høstens prosess ble mer dynamisk nettopp fordi rommet i sentrum ble åpnet opp av ledertrioens standpunkter.

Selve prosessen kunne vært enda bedre rigget. Partiledelsen og partikontoret må ta ansvaret for at det manglet felles retningslinjer og kjøreregler for valgene lokalt. Da det første fylkesmøtet skulle avholdes, ble en epost rett i forkant av møtet sendt ut for å si at ledelsen ønsket “representative delegasjoner” til landsmøtet. Da hadde allerede lokallagene sendt sine delegater til fylkesmøtet, uten rettledningen om representasjon. Sandnes og Haugesund sendte rene røde delegasjoner til fylkesmøtet i Rogaland, selv om det sannsynligvis var et stort mindretall med blå medlemmer i lokalagene der. Dermed kan man ikke legge skylden på Rogaland for at de gjennomførte sitt valg slik de pleide, og det er også umulig å snakke om at 1/3 av fylkesmøtet var rødt, når vi vet at mange av disse røde like gjerne kunne vært blå (jfr. Sandnes og Haugesund).

Videre er det urent trav av enkelte som mener at delegatene nå gjerne må endre standpunkt fra hva de var valgt av sine fylkeslag å skulle representere. Jeg forstår at de ikke har bundet mandat, men all den tid “representasjon” har vært mantraet siden valget i Rogaland, så blir det meningsløst å samtidig snakke om at delegater skal kunne endre sitt mandat i dag. Da er jo hele vitsen med “representasjon” borte.

Fylkeslagene har gjort sitt valg. Da er det rart om landsmøtet velger noe annet. Derfor vil KrF i dag beslutte å sondere muligheten for å gå inn i regjeringen Solberg. Det vil være naturlig at ledertrioen leder denne sonderingen. Hvem som skal være leder i KrF er et annet spørsmål som kan vente til et ordinært landsmøte å ta stilling til. I dag er det et politisk retningsvalg som står på dagsordenen, og ikke et ledervalg.