Et nederlag for rettsstaten

Rettferdig rettergang er en av menneskerettighetenes hjørnesteiner, i hvert fall i samfunn som vil kalle seg demokratiske. Da er det nedslående å oppleve hvor dårlig rettssikkerheten til den utviste, afghanske konvertitten «Reza» nå ser ut til å bli ivaretatt.

Dagen har tidligere advart på lederplass om at det ville bli vanskelig å ivareta Rezas rettssikkerhet da han ble sendt til Afghanistan mot sin vilje, før det sivile søksmålet mot Utlendingsnemnda hadde blitt behandlet i Oslo tingrett. Allerede da var det klart at han måtte forklare seg for retten på telefon, men det ble forsikret at dette skulle gå fint. Hans forsvarer satte sin lit til at Reza skulle få avgi forklaring på Skype fra den norske ambassaden i Kabul.

REZA-SAKEN: Her kan du få en oversikt over alt som har skjedd

Det ble som vi fryktet. Forrige uke startet rettssaken i Oslo tingrett – med utspørring av Reza på en dårlig telefonlinje fra Afghanistan. Vi har vært vitne til at en tydelig redd konvertitt tre ganger måtte bryte telefonforbindelsen med rettssalen i Oslo, fordi han var nervøs for at forbipasserende kunne høre hva han sa.

Nå viser det seg at den afghanske konvertitten ikke er den eneste som er redd. Sikkerhetssituasjonen i Kabul er så krevende at ambassaden av sikkerhetsmessige årsaker ikke hadde mulighet til å tilrettelegge for fjernavhør i forbindelse med rettssaker i Norge. Ambassaden kommer dessuten med underlige bortforklaringer om at de ikke har nettelefonitjenesten Skype på datamaskinene sine. Men en ordinær telefon og et trygt rom hadde de gjerne hatt?

Både Flyktninghjelpen, Afghanistanhjelpen og Kirkens Nødhjelp mottok forespørsler om å stille med lokaler fra Rezas støttespillere. Alle tre avslo. De norske hjelpeorganisasjonene turte ikke å bli assosiert med en konvertittsak. Det ble også hevdet at Reza kunne være offer for overvåkning etter returen til Afghanistan.

Vi har en viss forståelse for at organisasjonene må være forsiktige så de ikke setter eget personell og arbeid i fare. Og likevel hadde vi håpet at særlig Kirkens Nødhjelp hadde tatt sjansen på å rekke ut en hånd til en som sier han er en kristen bror. Det mest sjokkerende er likevel at den norske ambassaden, som representant for den norske staten i Afghanistan, ikke anstrenger seg mer for å bidra til at den nevnte rettsaken kunne foregå på en forsvarlig måte. Hvis det stemmer, som advokat Knut Olaf Eldhuset sier, at en av ambassadens begrunnelser for å utestenge Reza var at saken ikke var av viktig nok karakter, er det dypt bekymringsfullt.

Ambassadens og organisasjonenes frykt for å nærme seg en konvertittsak, sier sitt om hvor følsomme disse sakene er i et land som Afghanistan. Det sier også sitt om alvoret i Rezas situasjon. Han kunne få store problemer, hvis uvedkommende hørte forklaringen hans.

Ett av kravene for at prinsippet om rettferdig rettergang skal være oppfylt, er at partene skal kunne være til stede og delta i rettsforhandlingene. Derfor var det svært uheldig at Reza ble utvist fra landet før rettssaken hans var over. Desto viktigere var det å sørge for at han fikk vitne i trygge omgivelser. Det skjedde ikke. Her ble han sviktet av den norske rettsstaten.