Er tostatløsning mellom Israel og Palestina en illusjon?
Palestinske ledere har svart nei til tostatsløsning - i 1917, 1937, 1948 og 2000. Samtidig har jødene akseptert en palestinsk stat alle gangene. Israel har også tidligere trukket seg tilbake fra landområder, skriver Bjarne Bjelland.
Det nærmer seg fristen for sluttføringen av fredsforhandlingene mellom palestinerne og Israel.
Rammeavtalen mellom partene ventes å legges frem i begynnelsen av april etter at Israel har løslatt de siste palestinske terroristene som skal løslates etter avtalen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er ingen tvil om at utenriksminister John Kerry er fast bestemt på føre forhandlingene til veis ende- eller til fullstendig kollaps.
Palestinske ledere har svart nei til tostatsløsning - i 1917, 1937, 1948 og 2000.
Samtidig har j ødene akseptert en palestinsk stat alle gangene. Israel har også tidligere trukket seg tilbake fra landområder. Første gang etter krigen/Suez-krisen i 1956 og andre gang etter Camp David-avtalen i 1978, etter 11 års okkupasjon.
I seksdagerskrigen i 1967 erobret Israel også Gaza, men i 2005 trakk Israel ensidig både alle militærstyrker og 9000 bosettere ut av området.
De siste par årene har raketter også blitt avfyrt fra terroristgrupper i Sinai mot Israels sørligste havneby Eilat. Til nå har disse rakettene enten blitt skutt ned av Israels anti-rakettsystem, eller de har falt ned i ubebodde områder.
Siden 2001 er nesten 13.000 raketter og bomber blitt skutt mot Israel fra ulike terrorceller i Gaza; et gjennomsnitt på tre angrep hver dag.
I dag bor 3,5 millioner israelere innenfor rekkevidden av raketter i små kibbutzer, tettsteder, og store byer som Ashkelon, Ashdod, Beer Sheva, og til og med Tel Aviv.
Vil dette rakettregnet stoppe opp etter at palestina-araberne har fått sin egen stat?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
PA-leder Mahmoud Abbas har ikke gitt signaler foreløpig på at han er innstilt på en fredsavtale selv ikke engang om en palestinsk stat ble etablert på hele «Vestbredden» med Jerusalem som hovedstad. Abbas mener hele Israel tilhører de palestinske araberne.
Emblemet til Fatah-partiet som han leder, viser et palestinsk flagg over hele landområdet som i dag er Israel. For Abbas har Israel ingen rett til å eksistere. Abbas og det palestinske lederskapet er helt klare på at de overhodet ønsker å akseptere en jødisk stat..
Generasjonen av palestinske arabere født etter inngåelse av Oslo-avtalen i 1993 har også blitt oppdratt til å mene (etter at PA overtok utdanningen blant de palestinske araberne).
Å gi bort et sentralt omårde som østdelen av Jerusalem bør heller ikke være noe diskusjonsemne. Jerusalem er knyttet opp til jødenes lengsler og håp gjennom alle tider. Salme 137,1-6. gir et tydelig og utvetydig utrykk for jødenes forhold til deres egen hovedstad Jerusalem.
Å gi Øst-Jerusalem til palestinerne ville være et fullstendig brudd på alle inngåtte avtaler mellom Israel og palestinerne, så vel som å være i strid med FNs Sikkerhetsråds resolusjoner 242 (1967) og 338 (1973), som bygger på følgende:
Rettsgrunnlaget for opprettelsen av staten Israel var den resolusjonen som ble vedtatt enstemmig av Folkeforbundet i 1922, som bekrefter etableringen av et nasjonalhjem for det jødiske folk i det historiske området av Israel.
Dette inkluderte områdene Judea, Samaria og Jerusalem med tett bosetting over det hele. Artikkel 80 i FN-pakten fastslår den fortsatte gyldigheten av de rettighetene som var gjeldende for alle stater og folk, eller de allerede eksisterende internasjonale rettskilder (inkludert de som var vedtatt av Folkeforbundet).
FN-paktens artikkel 80 stadfester også at de folkerettslige avtaler er bindende. Følgelig er Folkeforbundets resolusjon fortsatt gyldig, og de 650.000 jødene som for tiden bor i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem, bor der lovlig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Drømmen om fred og harmoni i dette området er dessverre blitt en illusjon for hele det internasjonale samfunnet.
Forvrengelse av sannheter og fakta fra FN gjennom håpløse resolusjoner og uttalelser er med på å gi Israel et stempel som er langt unna sannheten.
Nyhetsdekninger i internasjonal og norske medier er med på å forsterke det feilaktige bildet av Israel. Vår tids upresise overformynderi overfor Israel og deres grenser og sikkerhet er visjoner uten forankring i virkeligheten.
Antisemmitismen har økt overfor Midt-Østens eneste demokrati og vil neppe avta i fremtiden. Historiske fakta og erfaring tilsier at det heller ikke denne ligger noe spesielt til rette for at noen fredsavtale denne gang vil komme i havn mellom partene.
Bjarne Bjelland
Hafrsfjord
