HAT OG HETS: «Selve eksistensen at partiet Partiet De Kristne (PDK) synes for enkelte å være bevis for at hat og hets eksisterer blant kristne», skriver Geir Tønnessen.

Er politisk uenighet nødvendigvis hat og hets?

Nylig er den såkalte «sløseriombudsmannen» Are Søberg blitt anklaget for massiv hets av norske kunstnere fordi han har satt søkelyset på bruk offentlige midler til statsstipend og annen støtte til norske kunstnere.

Det ble endog hevdet at kunstnere hadde mottatt drapstrusler på grunn av Søbergs skriverier. På tross av dusør på kroner 100.000, utlovet av scenekunster Morten Traavik til den som kunne dokumentere hets, har ikke et eneste offer stått fram. Det fremstår mer og mer klart at politisk uenighet er brukt som påskudd for å fremme påstander om hat og hets.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

På same måte har konservative kristne de senere årene i økende grad måtte finne seg i bli stigmatisert som «hatefulle» dersom de uttrykker uenighet med den nå altoverskyggende Pride-ideologien. Enten «hater» man, og da har man ingen rett til å bli behandlet med respekt og menneskelighet, eller så er man enig med Pride-ideologien.

Nå synes denne type manipulerende hersketeknikk også å ha funnet veien til norsk valgkamp, men med åndelig fortegn. Selve eksistensen at partiet Partiet De Kristne (PDK) synes for enkelte å være bevis for at hat og hets eksisterer blant kristne.

Nylig fikk jeg en e-post fra en KrF-politiker som synes det var «trist at kristne angriper hverandre og kaster skitt. Det tjener ikke Guds rike. Konsekvensen kan bli at KrF havner under sperregrensen».

Hvorfor skulle det ikke være legitimt med konkurranse om kristne velgere?

I debatter og leserinnlegg hevder enkelte endog at det er brudd på Bibelens kjærlighetsbud, når PDK-politikere synliggjør forskjeller mellom PDKs politiske standpunkter og KrFs.

Man får inntrykk av at kristne velgere er «fredet» på vegne av KrF. At det eksisterer et monopol. At det er «hatefullt» og «ikke tjener Guds rike» at det finnes et annet parti som konkurrerer om disse velgerne.

Det har oppstått en rekke nye partier de senere år fordi det er misnøye med eksisterende partier. Jeg spør meg selv hvorfor det ikke skulle være legitimt med konkurranse om kristne velgere, hvor man diskuterer sak og sammenligner eget partis standpunkter med hva andre partier mener, inklusive KrF?