Er Israel aggressoren i Midtøsten?

Iran er i dag den store aggressoren i Midtøsten. Prestestyrets overordnede mål er å slette Israel fra kartet, og det står et nedtellingsur i Teheran for å minne folket om dette.

De bruker sjiamuslimske Hizbollah i Libanon og sunnimuslimske Hamas på Gazastripen i sin stedfortrederkrig mot Israel, og de bygger militærbaser i Syria for å komme nærmere Israel med sine ødeleggelsesvåpen.

Gaza ble styrt av Egypt i perioden 1948–1967, og av Israel i perioden 1967–2005. Israels statsminister Ariel Sharon tvangsflyttet alle jøder fra Gaza i 2005 i et forsøk på å bytte land for fred.

Alle 17 jødiske bosetninger var veldrevet med moderne drivhus og jordbruksarealer som også sysselsatte arabere. Det første «de nye eierne» gjorde var å jevne alt dette med jorden.

Hamas overtok makten i et kupp i 2007, der en rekke medlemmer av det konkurrerende Fatah ble drept.

Hamas er en terrororganisasjon underlagt det muslimske brorskap, og styrer Gaza med jernhånd. Deres kamp er en strengt religiøs kamp der ingen midler skys.

De har brukt enorme summer i «bistand» på blant annet å bygge et sinnrikt 500 kilometer langt underjordisk tunnelsystem med tilhørende våpenarsenal tiltenkt en krig mot Israel.

Lokalbefolkningen har sett lite til bistandspenger, og er tiltenkt rollen som levende skjold, sekundert døde kropper politisk propaganda virksomhet.

Det kan synes som om verden, representert ved FN, er av den oppfatning at Israel skal bestå av blandet etnisk befolkning, mens tilgrensende områder skal være jøderene.

Jøder som bygger og bor utenfor Israel blir vanligvis kalt «settlere», selv om de har kjøpt det land de bygger på. Palestina-arabere er tilkjent en flyktningstatus som er ukjent i verden for øvrig.

Det som for flyktninger på Kypros av FN er kalt en foreldet sak, er for en palestina-araber noe som går i arv i flere slektsledd. Her er det jo definitivt noe annet enn «common sense» som styrer agendaen.

Når noen hevder at det fra Israels side foregår etnisk rensing av palestina-arabere, så blir dette i overkant hult sett i forhold til den store og veldokumenterte befolkningsveksten som vitterlig har foregått.

Er det dagens «moderne» FN som skal fortelle oss hva som er rett og galt i denne konflikten? Vi vet at resolusjoner fra FN-organet slett ikke er folkerett, men et uttrykk for politisk flertall blant medlemslandene.

Nettopp derfor får vi resolusjoner som sier at jødene ikke har noen historisk tilknytning til deres hovedstad Jerusalem, eller at Israel er det landet i verden med størst antall overgrep mot kvinner.

Dette er jo så latterlig at mediene ikke engang skriver om det, og det skrives heller ikke om at lille Norge støttet disse løgnaktige resolusjonene.

Folkeforbundet, som var forløperen til FN, vedtok på San Remo-konferansen et par folkerettslige dokument som vi bør være oppmerksomme på; «Svalbardtraktaten» som gir norsk råderett over Svalbard, og «Palestinamandatet» som oppfordret til tett bosetting av jøder i det britiske mandatområdet (Jordan, vestbredden, Israel og Gaza).

Når blant annet den norske regjeringen synes å forkaste «Palestinamandatet», så bør det ikke komme som noen overraskelse hvis Russland krever at også «Svalbardtraktaten» forkastes.

Israel har blitt angrepet fra dag en, og de har så langt overlevd. Man skriver om okkupasjon, men velger å starte historien på et punkt som passer i et gitt narrativ.

Jordan og kong Abdullah okkuperte i 1948 de gamle jødiske kjerneområdene Judea, Samaria og Jerusalem i en angrepskrig. All jødisk eiendom ble da konfiskert, jødene ble fordrevet, alle synagoger ble revet og byggesteinene brukt til latriner for den jordanske hær.

Under denne okkupasjonen i perioden 1948–1967 var en palestina-arabisk stat aldri et tema, siden Jordans befolkning var og er 75 prosent palestina-arabisk.

Kong Hussein av Jordan uttalte da også så sent som i 1981 at: «The truth is that Jordan is Palestine, and Palestine is Jordan!» Palestina var da også det navnet denne staten ønsket å bli kalt da Sir Winston Churchill ga Kong Abdulla I fra Saudi-Arabia å bli landets overhode, men britene advarte sterkt mot å kalle denne staten Palestina.

Til slutt sannheten om denne siste krigen mellom Israel og Hamas. Det begynte med at det ble kastet steiner ned fra Tempelplassen, mot jøder som var samlet foran Vestmuren for å be.

Deretter gikk israelsk politi til aksjon på Tempelhøyden for å få slutt på steinkastingen, som derimot fortsatte mot politiet. Mobben flyktet inn i Klippedomen, hvorfra steinkastingen fortsatte.

Og omtrent der begynte fortellingen i norske mediene. Hvorfor? – Er det ikke sannheten journalistene er satt til å berette?