En unik person - en unik nasjon
Det er en levende legende i internasjonal politikk som kommer på besøk til Norge i morgen, skriver Dagen på lederplass
Shimon Peres fortjener all den norske honnør han kan få både som person og som israelsk statsoverhode.
Regjeringen Solberg har fått rikelig og særdeles velfortjent kritikk for måten de har behandlet Dalai Lamas Norges-besøk på. Tibetanernes nasjonalsymbol forlot landet i går, men allerede i morgen ankommer en ny fredsprisvinner hovedstaden vår.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og denne gangen er vi betydelig mer fornøyd med måten regjeringen og det offisielle Norge tar imot på. Israels president Shimon Peres lander på Gardermoen ved lunsjtider i morgen. Der mottas han av blant annet representanter for kongehuset og den norske regjeringen.
I løpet av søndagen skal Peres kun delta i en privat seremoni i den jødiske synagogen i Bergstien i Oslo. Det offisielle programmet starter først mandag. Men da ruller til gjengjeld kongeriket Norge ut alt vi har av æresbevisninger for å gjøre stas på gjesten fra Israel.
Peres skal mottas på Slottsplassen av både kongen, kronprinsen og kronprinsessen. Presidenten skal inspisere æresgarden. Og den israelske og norske nasjonalsangen skal høytidelig avspilles.
Shimon Peres er en mann som fortjener all den honnør han kan få. Både som den unike personen han er og som statsoverhode for den fantastiske nasjonen han representerer.
Det er intet mindre enn en levende legende i internasjonal politikk som kommer på besøk til Norge i morgen. Shimon Peres er for tiden det eldste statsoverhodet i verden. Han tjener sin nasjon for fullt selv om han snart fyller 91 år.
Det er en tjeneste for Israels land og folk som har pågått uavbrutt i syv tiår. Derfor er historien om Shimon Peres også på en måte historien om den moderne staten Israel.
Da niårige Shimon Peres og hans familie i 1932 ankom Israel som innvandrere fra den daværende polske byen Wiszniew, fantes det ikke noen jødisk stat. Men foreldrene til Shimon hadde bestemt seg for at de ville skaffe sine barn en ny fremtid i det som var fedrenes land. En fremtid fri for de pogromene og den stadige forfølgelsen som de østeuropeiske jødene var utsatt for.
Peres-familien var heldig som kom seg ut av et Europa der skyene var i ferd med å mørkne for den jødiske befolkningen over hele kontinentet. Samtlige av slektningene til Shimon Peres som ble værende igjen i Wiszniew ble utryddet i Holocaust.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Opp av asken fra Auschwitz og de andre utryddelsesleirene steg den nye nasjonen, Eretz Israel. Og den nasjonen bestemte Shimon Peres seg for at han ville vie sitt liv i tjeneste for.
Og hvilken tjeneste det har vært. Shimon Peres har innehatt så å si alle topposisjoner i israelsk politikk. Før han fikk presidentembetet har han vært blant annet statsminister, utenriksminister, finansminister og forsvarsminister. Han har hatt embeter i ikke mindre enn tolv israelske regjeringer siden han første gang trådte inni regjeringssirklene som viseforsvarsminister helt tilbake i 1954.
Shimon Peres er også den eneste gjenlevende av i alt tre israelske statsborgere som har mottatt Nobels fredspris. Samtidig som han har arbeidet for fred, har Peres imidlertid alltid hatt som utgangspunkt at Israel må ha et sterkt forsvar. Han spilte blant annet en viktig rolle i etableringen av Israels atomvåpenprogram gjennom byggingen av den kjernefysiske reaktoren i Dimona på siste halvdel av 50-tallet.
Også den nasjonen som Shimon Peres representerer fortjener de æresbevisningene den blir til del de neste dagene. Israel er en unik stat. Tidligere denne uken feiret landet sin uavhengighetsdag for 66. gang.
Mot alle odds og i et av verdens mest fiendtlige nabolag har Israel etablert et land som har blitt et lys for nasjonene. Ikke minst for de muslimske diktaturene som omgir staten Israel.
Midt i et hav av noen av verdens verste regimer ligger Israel der som en oase av demokrati, rettssikkerhet og ytringsfrihet. Israel er den vestlige sivilisasjonen ytterste utpost i en region som fortsatt sitter fast i diktatur, undertrykkelse og religiøs ekstremisme.
I Midtøsten bør det ikke være noen tvil om hvem Vesten - og Norge - fundamentalt skal identifisere seg med, støtte og håpe på: Israel.
Velkommen Shimon Peres!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
