En ny epoke i Midtøsten

Det er historisk når arabiske stater oppretter fulle diplomatiske forbindelser med Israel og det forsvares av en rekke andre nabostater. 

I januar 2020 innledet jeg artikkelen «Norges støtte til Iran» med følgende:

«Siden den arabiske vår/vinter har et geopolitisk jordskjelv rammet Midtøsten, stater som Irak, Syria og Libya har blitt tvunget i kne. Ingen vet hva som rent politisk ligger foran oss i et område som befinner seg i en støpeskje. En positiv del av utviklingen er at flere og flere arabiske stater ser til Israel som en partner og kanskje enda mer som en garantist for at prestestyret i Iran ikke får atomvåpen.»

Beskrivelsen ovenfor ble materialisert torsdag 13. august, da ble fredsavtalen «Abraham-avtalen» mellom Israel og gulfstaten De Forente Arabiske Emirater signert. Fredsavtalen innebærer en normalisering og utvikling av samarbeid på mange områder.

I en felles uttalelse utstedt av Israel, De Forente Arabiske Emirater og USA heter det at landets ledere er enige om «en full normalisering av forbindelsene mellom Israel og De forente arabiske emirater.»

Delegasjoner fra Israel og De forente arabiske emirater vil møtes i løpet av de kommende ukene for å signere bilaterale avtaler om investeringer, turisme, direktefly, sikkerhet, telekommunikasjon og andre spørsmål, heter det i uttalelsen.

Allerede i dag tar for første gang et El Al fly av fra Tel Aviv med kurs mot Abu Dhabi med en stor israelsk delegasjon ledet av sikkerhetsrådgiver Meir Ben Shabbat.

Flere arabiske nasjoner i Persiagulfen har offentlig gitt uttrykk for glede knyttet til fredsavtalen. Både Donald Trump og Benjamin Netanyahu har uttalt forventning knyttet til at flere arabiske nasjoner vil inngå lignede fredsavtaler og avtaler om utstrakt samarbeid med Israel i nær fremtid.

Fatah og Hamas tolker Emiratenes fredsavtale med «den sionistiske fienden» som et svik mot alle arabere og «det palestinske folket.»

Det palestina-arabiske lederskapet har kalt hjem alle sine ambassadører i Emiratene og oppfordrer alle arabiske nasjoner til å gjøre det samme.

Under fredagsbønnen i al-Aqsa-moskeen på Tempelplassen i Jerusalem, og i flere palestinske byer, brant palestinere Emiratenes flagg og bilder av landets leder Muhammed bin Zayed – under tilropene «Allahu akbar».

Irans president Hassan Rouhani uttalte at de Forente Arabiske Emirater hadde begått «en enorm feil» og at «landet står foran en «en skremmende fremtid».

Bahrain, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater er medlemsland i Gulf Cooperation Council, de fordømte Irans trusler og ba landet om å etterfølge FNs retningslinjer og avstå fra å blande seg inn i andre nasjoners innenriks politiske anliggender.

Vi ser i dag et Midtøsten vi aldri tidligere har vært vitne til siden Israels gjenopprettelse i 1948. Det er historisk når arabiske stater oppretter fulle diplomatiske forbindelser med Israel og det forsvares av en rekke andre nabostater.

Vi er vitne til et geopolitisk jordskjelv og et Midtøsten som befinner seg i en støpeskje. Det er ikke mange signaler fra hverken norske myndigheter eller media som signaliserer at man er riktig klar over hva som pågår.

Et annet viktig aspekt i denne regionen er evangeliets fremgang til tross for steder med sterk motstand.

Gjennom islams 1400 år lange historie har det ikke vært noen bevegelse av muslimer som tok imot Jesus Kristus som Herre. Ifølge mennesker med førstehånds kunnskap skjedde det i 1979 at en rekke muslimer på ulike steder kom til tro. Fra 1997 har det vært en økende trend.

Det er imidlertid de siste 10 årene at innhøstningen har skutt fart. Nøkterne estimater operer med at tre millioner har blitt frelst i denne perioden, noen operer med langt høyere tall. Det er av naturlige årsaker nesten umulig å gi sikre tall og statistikk.

Om dette fortsetter kommer det selvsagt til å påvirke regionen. Det er ingen tvil, Midtøsten er inne i en ny epoke.