En kropp full av gift

Dagens reportasje 19. august om helbredelsespredikant Svein-Magne Pedersens vaksine-fordømmelse har plaget meg i flere døgn. Både dag og natt tenker jeg på hans vanvittige budskap og det ansvaret han påtar seg for andre menneskers liv og lidelser.

Hans formidling og forkynnelse er basert på spekulasjoner og konspirasjonsteorier. Han formidler sin advarsel mot «sprøyta» fristilt fra enhver medisinsk innsikt og kompetanse. Og han er dessverre ikke alene om å distribuere slike budskap.

Jeg er en pasient, som gjennom et langt liv har fått kroppen fylt med preparater som medisinere, og sannsynligvis Pedersen, vil kunne karakterisere som gift.

Hans formidling og forkynnelse er basert på spekulasjoner og konspirasjonsteorier.

På den tiden jeg ble født herjet poliomyelitt i befolkningen, men jeg var heldig og kunne får poliovaksine. I min skoletid hørte pirquet-prøve og BCG-vaksine til dagens orden. Da jeg skulle ta sommerjobb på båt i 1967, var koppevaksine et obligatorisk krav for å få hyre i utenriks sjøfart.

I tidlig skolealder måtte jeg lære meg å ta bussen til legen i pollensesongen for å ta inntil tre ukentlige vaksinesprøyter mot høysnue/timoteiallergi. I 1959 kom polaramin på markedet som et preparat mot allergi, og jeg ble en flittig bruker av dette i sommersesongen.

Senere er jeg eksponert for en rekke andre giftstoffer og helsenedbrytende behandlingstiltak – forordnet og gjennomført av kompetent medisinsk (og odontologisk) ekspertise. Jeg har vært gjennom talløse tradisjonelle røntgen-undersøkelser; det skjer f eks hver gang jeg går til tannlegen. Noe mindre er tallet på CT- og MR-undersøkelser.

Jeg har i tidens løp fått til sammen 87 stråledoser på Radiumhospitalet, jeg har fått åtte doser cellegift. Morfin er injisert ved flere anledninger – etter blodforgiftning og hjerteoperasjon. Morfin fører til kunstig koma; det samme gjør anestesi (narkose).

Jeg vet ikke hva Svein-Magne Pedersen forestiller seg om meg, om han skulle lese disse linjene. Men jeg kan fortelle ham at jeg også – i min menighets regi – er blitt salvet og bedt for i samsvar med Jakob brev kap. 5. Min menighet tilhører Den norske kirke. Jeg vet også at jeg har hatt et omfattende nettverk av forbedere under alvorlige sykdoms- og behandlingsperioder.

Jeg har tatt imot all forbønn og behandling med takk, og takket være den har jeg også overlevd, kunnet være yrkesaktiv og være engasjert i menighet og frivillige organisasjoner. En hjertelege på Rikshospitalet ga meg følge karakteristikk: «Du har en forferdelig journal, så det er godt at du har så god helse!»