En helg til å ransake seg selv

Denne søndagen er det bots- og bønnedag.

Denne søndagens bibeltekster avspeiler både livets alvor og Guds ufattelige og ufortjente nåde. Begge deler trenger vi å bli minnet om, ikke minst i vår tid.

Det sunne kristne livsalvoret er under press fra en overfladisk og lettvint underholdningskultur. Den sanne forståelsen av nåden kan bli fortrengt av prestasjonsjag på den ene siden - og en likegyldig «la det skure»-holdning på den andre.

LES:Bruk bots- og bededagen godt i år

Et av kristendommens sterke kjennetegn er at gleden og alvoret ikke er motsetninger. Tvert imot hører de uløselig sammen. Vi har fått et liv, ressurser og gaver fra Gud. Det er vårt eget ansvar hvordan vi forvalter dette. I Bibelen blir vi stadig minnet om at Skaperen vil stille oss til regnskap.

«Ransak dere selv om dere er i troen», oppfordrer apostelen Paulus i søndagens lesetekst fra 2. Korinterbrev. Det er ingen selvsagt sak at vi blir bevart i en sann tro på evangeliet. Jesus kaller oss til omvendelse, tro og etterfølgelse. Menneskets naturlige livsretning fører bort fra Gud.

I en tid som preges av et enormt trykk av informasjon og inntrykk som trekker oss i alle mulige retninger, er det mer enn noen gang behov for at vi sjekker vår egen kurs. Vi kan ikke regne med at en avkristnet og på mange måter nyhedensk kultur skal gi oss hjelp til å tenke og leve som kristne.

Selv om dette alvoret hviler over denne søndagen, bæres den også av et urokkelig håp om Guds godhet og nåde. Evangelieteksten er en av de mest kjente og kjære liknelsene Jesus fortalte - om den bortkomne sønnen og hans hjemmeværende bror.

Uansett hvor mye vi selv eller mennesker vi er glad i har rotet til livet, har vi et ankerfeste i Guds kjærlighet. Den fikk sitt definitive uttrykk i at Jesus døde for alle våre synder. Det gir håp også når livet er som mørkest.

LES OGSÅ:Når bønnemøtet blir nedlagt

Denne helgen skal vi også stille klokken. Den skrus en time tilbake. Ofte kunne vi ønske at vi hadde en mulighet til å skru tiden tilbake. Mye av det vi har gjort, skulle vært ugjort. Og mye av det som ble ugjort, skulle vært gjort. Den muligheten får vi likevel ikke. Tiden vi har lagt bak oss, kommer ikke igjen. Det bør minne oss om hvor viktig det er å bruke mulighetene vi har i dag - til å søke Gud og tjene vår neste.

Når høsten er over oss, er det også en påminnelse om at alt liv på jorden har en slutt. Bladene visner og faller av trærne. Dagene blir kortere. Været blir røffere. Vi lever i en kultur som har store problemer med å akseptere at vi er dødelige. Framskritt innenfor medisin og teknologi kan gi oss et bedre og lengre liv, men det kan ikke gjøre om på det faktum at menneskelivet har en slutt.

En sunn og sann kristen tro innebærer også en ærlig erkjennelse av dette. Samtidig har den en overveldende forventning om at livet på jorden ikke er alt. Bots- og bønnedag bør også være en påminnelse om at Gud har lovet en evig glede for dem som vil ta imot hans sønn som sin Frelser og Herre.

LES MER:Advarer mot kristen snillisme

Hensikten med det kristne alvoret er ikke å dyrke et dystert syn på tilværelsen. Tvert imot er meningen at det skal hindre oss fra å drive bort fra den umistelige gleden som overgår alt vi kan håpe på her i verden.