En familiepolitisk komet

Under Oslo Symposium holdt familiekjære Lill May Vestly sin aller første politiske tale. Det blir neppe den siste.

- Jeg skul­le gjer­ne vært bar­ne- og fa­mi­lie­mi­nis­ter for KrF, sier Lill May Vest­ly blidt, og leg­ger til:

- Jeg har mye på hjer­tet!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les talen som hele uken er blitt diskutert opp og ned på sosiale medier: Morshjerte i samfunnsklemma

Vi tref­fer Vest­ly i et 360 kvad­rat­me­ter stort hus, som lig­ger land­lig til ved sjøen på Kris­tian­sands beste øst­kant. Her bor hun sam­men med ekte­mann og tre barn. De to yngs­te barna har nett­opp fått litt frukt, et mel­lom­mål­tid før mid­dag. May­bell Lin­nea (6) spør om de kan få gå og leke. Moren sva­rer ja.

- Kan vi se TV?

- Se TV? Nei, ikke før klok­ken seks.

Lill May er mild, men be­stemt.

I til­legg til døt­re­ne på seks, åtte og 17 år, har ek­te­pa­ret Vest­ly et fos­ter­barn på 18, som nylig har flyt­tet på hybel. Henne har de hatt kon­takt med i to år. Van­vit­tig kre­ven­de og van­vit­tig be­ri­ken­de, i følge Lill May Vest­ly. Noe de ikke ville vært for­uten.

Øns­ket om å ta imot fos­ter­barn var en av grun­ne­ne til at fa­mi­li­en flyt­tet til stør­re hus fra Søgne for halv­an­net år siden. Etter mye oppus­sing be­gyn­ner de å få det slik de vil. Ret­tel­se: slik Lill May vil. Ekte­man­nen er for­nøyd uan­sett.

- Jeg er es­te­tisk føl­som. Hjem­met er vel­dig vik­tig for meg. Jeg blir stres­set hvis ting er på skei­ve. Drøm­men er bret­te­kan­ter, men det er nes­ten umu­lig å få til som små­barns­fa­mi­lie, er­kjen­ner hun le­en­de.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En stram og gla­mo­røs ut­ga­ve av her­skaps­stil oser nå av huset.

- Dette er i ste­det for hytte, dyr bil og båt, be­mer­ker hun.

Les også: Ber kvinner om å bli ledere

I ni år har Lill May Vest­ly vært «fre­de­lig gift», som hun kal­ler det. Ekte­man­nen Halv­ard er visst svært ulik henne selv, men de ut­fyl­ler hver­and­re. Hun som in­no­va­tiv, ini­tia­tiv­rik og handle­kraf­tig, han som den jevne, stil­le, full­fø­ren­de par­ten.

- Vi har fak­tisk aldri krang­let, av­slø­rer May Lill, og mener trik­set er re­spekt. For nett­opp det at de er for­skjel­li­ge. Er­fa­rin­gen hen­nes er dyre­kjøpt, fra tid­li­ge­re ek­te­skap og for­hold.

Halv­ard er si­vil­in­ge­ni­ør. Lill May er vokst opp på et hage­sen­ter, og hun har ut­dan­nel­se i stat­vi­ten­skap, his­to­rie, media og psy­ko­lo­gi. «Ved en feil­ta­gel­se», som Vest­ly kal­ler det, ble hun også agro­nom. Flink til å kjøre trak­tor og melke kyr.

- Det pas­set ikke for meg. Jeg var alt­for teo­re­tisk av meg til å stå og spa i jorda. Men det har i det mins­te gitt meg et grønt per­spek­tiv, sier hun med et smil.

Siden job­bet Vest­ly som jour­na­list i avis og radio, som salgs­sjef, hvor hun solg­te kom­mu­ni­ka­sjons­se­mi­na­rer, og fes­ti­val­sjef for danse­fes­ti­va­len «Dans i 100.» Hun har star­tet og dre­vet en swing­klubb, dan­ser li­den­ska­pe­lig ar­gen­tinsk tango, og var med på å star­te et kar­rie­re­nett­verk for kvin­ner.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En all­si­dig dame, med andre ord. Lill May Vest­ly øns­ker ikke å bli satt i bås.

Det fikk hun også frem da hen­nes førs­te kro­nikk kom på trykk i åtte for­skjel­li­ge aviser i 2010. Hun hadde nett­opp fått sitt tred­je barn, og det gikk opp for henne hvor fa­mi­lie­fiendt­li­ge sam­fun­nets for­vent­nin­ger var. «Kan dere hjel­pe meg? Jeg har et Pro­blem. Jeg er hus­mor på Sør­lan­det, og lurer på om jeg har valgt helt feil. (...)Jeg er ikke proto­ty­pen på et guds­ord fra lan­det (...) Jeg burde vel vite bedre siden jeg var slik dere vil mo­der­ne kvin­ner skal være.»

- Inn­leg­get ble skre­vet i fullt ra­se­ri på en time. Sam­fun­net kre­ver at du skal le­ve­re fra deg dine små barn. De rødgrøn­ne øns­ker å plas­se­re alle i sam­fun­net i in­sti­tu­sjon i lange dager. Det er tabu å snak­ke om og mene noe annet. Da pir­ker du borti den hel­li­ge kua like­stil­ling, sier Vest­ly en­ga­sjert.

Lill May Vest­ly pir­ket, og re­spon­sen ute­ble ikke. I følge sam­funns­re­dak­tø­ren i Fædre­lands­ven­nen ble det ti­de­nes re­ak­sjon på en kro­nikk - fra Stor­tings­re­pre­sen­tan­ter til små­barns­mød­re. Noen skrev hjerte­skjæ­ren­de brev til Lill May hvor de ut­tryk­te at de følte seg tvun­get til å le­ve­re fra seg sine ti må­ne­der gamle barn, uten at de klar­te å for­sva­re sine me­nin­ger. "Men nå har jeg sett kro­nik­ken din - og det har satt ord på alt. Nå har jeg av­be­stilt barne­hage­plas­sen til høs­ten!"

- Da skjøn­te jeg at jeg måtte samle sam­men disse mød­re­ne, så vi kan støt­te hver­and­re i våre upo­li­tisk kor­rek­te valg, sier Vest­ly.

Som sagt, så gjort. Høyt ut­dan­ne­te, ster­ke, selv­sten­di­ge damer kom sam­men, dan­net et mam­ma­nett­verk og stif­tet mors­rolle­or­ga­ni­sa­sjo­nen «Tid for barn» i 2011. Like før den ble stif­tet, kom et av med­lem­me­ne med et ne­ga­tivt ut­spill i media om fedre­kvo­ten. Det førte til en hef­tig mamma­de­batt som hav­net på for­si­den av Fædre­lands­ven­nen i to hele uker. Flere medi­er ble også in­ter­es­sert, og Lill May Vest­ly ble sak i Dags­revy­en.

- Av media ble jeg umid­del­bart ut­delt rol­len «Hus­mora fra Sør­lan­det». Hel­di­ge meg. En­de­lig fikk de et an­sikt. Jeg tenk­te «ja, ja, da får jeg bare gi gass,» sier Vest­ly med en selv­iro­nisk snert.

I fjor var hun fast kro­ni­kør for Fædre­lans­ven­nen og Na­sjo­nen, hvor hun skrev om de nære, myke ting. Hun har også fått mange fore­spørs­ler om å holde fore­drag, men på grunn av fa­mi­lie­si­tua­sjon og flyt­ting, har hun bare hatt tid til ett.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Oslo Sym­po­si­um sa hun imid­ler­tid ja til. Det ble hen­nes førs­te po­li­tis­ke tale, som ga jubel fra pub­li­kum og mer­smak.

Lill May Vest­ly har ikke vært en­ga­sjert i po­li­tik­ken tid­li­ge­re, bare vært pas­sivt med­lem i KrF i to år. Nå er det ikke ute­luk­ket å komme på banen. Hun mener KrF er det enes­te par­ti­et som for­står hva et fa­mi­lie­venn­lig sam­funn er. Opp­rik­tig be­kym­rer sør­len­din­gen seg for sam­funns­ut­vik­lin­gen, for ego­sen­tris­men, for at barn går i barne­hage så mye og så tid­lig at det svek­ker til­knyt­nings­pro­ses­sen og bar­nets ut­vik­lings­pro­sess. Hun pre­si­se­rer at barne­hage kan være et godt leke­til­bud, og hun har selv be­nyt­tet seg av det for alle barna sine.

Det er også skrem­men­de at halv­par­ten av ek­te­skap ryker, synes Vest­ly.

- Alle står igjen som ta­pe­re. Mor, far og barn og nær­mes­te slekt. Det synes jeg er så utro­lig trist. Jeg er skilt selv og har opp­levd det på nært hold, sier hun al­vor­lig.

Vest­ly mener po­li­ti­ker­ne er for feige. De burde stå mer opp for fa­mi­li­en. KrF har ikke de beste løs­nin­ge­ne på alt, hel­ler.

- De kan ringe og spør­re meg, ler hun.

Lill May Vest­ly frem­he­ver at hun er mer opp­tatt av bud­ska­pet enn av det po­li­tisk kor­rek­te.

- Fordi det er helt nødt til å komme frem, sier «den tøf­fes­te moren på Sør­lan­det» en­ga­sjert.

Artikkelen fortsetter under annonsen.