Du trenger menigheten og menigheten trenger deg

«Ditt folk møter villig fram den dagen du mønstrer din hær.» Sak 110,3a

Vi som er troende har en fullkommen Far. Denne vår Far har en sønn, den førstefødte blant mange søsken. Faderen har velbehag i den førstefødte, men er faktisk like fornøyd med hans søsken.

Jeg har møtt en del kristne som er svært så begeistret over Far og Sønn, men sliter med å la seg begeistre av resten av familien Hans.

Jeg har møtt en del kristne som er svært så begeistret over Far og Sønn, men sliter med å la seg begeistre av resten av familien Hans.

Jeg hørte nylig om en mann som inngikk et kjærlighetsforhold til en kvinne. Hun hadde barn fra et tidligere ekteskap. Mannens holdning til disse barna var heller lunken. Det er ikke spesielt vanskelig å gjette hvordan dette forholdet endte! Det ble ganske så kortvarig.

Er det mulig å elske Gud som Far, og samtidig bry seg lite om hans hus og barn?

I vår vestlige kultur, hvor individualisme rår, vil mange mene at her får hver enkelt gjøre opp sin egen mening og praksis.

Hvor nødvendig er det egentlig at vi som er hans barn kommer sammen i den lokale menigheten?

Her kommer noen grunner til at jeg er blitt overbevist om at menigheten er livsviktig i denne tid:

Det er Herrens påfunn! Menigheten har ikke oppstått i noen entusiastiske menneskehjerter, men i Guds eget hjerte.

Jesus var villig til å dø for sin menighet, og i dag er han hjørnesteinen i denne åndelige bygningen. Derfor er det en velsignelse og styrke der, selv om bygningen bærer preg av at en del av de andre steinene ikke har kommet helt på plass ennå.

Det var en gang en broder som vurderte å gå inn i en lokal menighet, men det var ikke så enkelt å gi seg til forsamlingen. I en samtale med pastoren forklarte han hvorfor: «Jeg opplever at i denne kirken er det bare hyklere!!» Pastoren svarte tørt: «Det er plass til en til!» Vi er alle underveis. Pastorer, ledere og resten av forsamlingen. Alle trenger vi både å få- og gi massevis av tilgivelse og nåde. På tross av alle ufullkommenheter er Guds hus stedet der Han har valgt å la sin herlighet bo.

Ifølge Guds ord er det ikke enkeltindividers nidkjærhet for Sannheten, ikke engang politiske partier med bibeltro verdier Gud har sagt er Sannhetens støtte og grunnvoll, men den sanne bibeltro Guds menighet. Selv ikke dødsrikets porter skal få makt over den.

Den langvarige pandemien har vært et kraftig slag mot en organisme som helt og holdent eksisterer ved fellesskap. Derfor er det ekstra viktig nå at alle vi troende står sammen og reiser oss. I en tid når gudløshet vil ta overhånd, og grensene mellom rett og galt viskes ut, trenger vi som tror på Guds ord mer enn noen gang å stå sammen på barrikadene. Det er ærbart at kristne i forskjellige politiske partier holder frem de kristne verdiene, men enda viktigere er det at vi, sammen som menighet, lever ut det vi er: Sannhetens støtte og grunnvoll.

I en tid når gudløshet vil ta overhånd, trenger vi som tror på Guds ord mer enn noen gang å stå sammen på barrikadene.

En gren som blir avskåret fra vintreet, vil ikke kunne bære frukt og den vil snart visne.

Og på samme måte som det er helt nødvendig at en kroppsdel forblir på kroppen, er det at hver av oss finner vår plass på Kristi legeme. Fingeren trenger hånden som trenger armen, som i sin tur trenger overkroppen for å fungere. Det er blodet som holder alle deler av kroppen levende, og blodet sirkulerer gjennom kroppen. Følgelig er det en veldig god ide å være innlemmet på kroppen, vel vitende om at Jesu løfte står fast:

«Dødsrikets porter skal ikke få makt over DEG!» (menigheten)

Du har noe å tilføre! Herren bygger sitt tempel. Du er en levende, unik og verdifull stein som passer perfekt et sted i hans bygning. Vil du ta din plass? Det vil glede både Bygningsmannen og dine brødre og søstre i den lokale forsamlingen. Kanskje det ser ubehagelig og trangt ut på byggeplassen, men det er absolutt verdt å bli en del av bygningen.

Man finner gjerne både rot og mangler på en byggeplass, men uansett er det noe fantastisk som er i ferd med å reise seg, og du og jeg har fått det privilegiet å være en del av det.

La oss gjøre det vi kan alle sammen for at menigheten blir det herlige stedet det er ment å være – et skinnende lys til velsignelse for oss som allerede er innenfor og for de som ennå ikke kjenner Gud. Og la generasjonen som kommer etter oss vite at det finns et åpent hjem å komme til, et nydelig sted der hver og en er velkommen!

NÅ er tiden her til å samle troppene! Ja, tenk om det virkelig kunne være slik: Villig kommer ditt folk når du samler din hær!