Donald Trump er ingen seier for de kristne

Jean Kalvin sa: “(...) en ond hersker er Guds vrede over jorden (...)”

Jeg er ikke glad for at Trump ble valgt til ny president i USA. Men jeg ville heller aldri ønsket Clinton som president. De er begge to særdeles lite egnet til posisjonen som verdens mektigste leder. Valget, og ikke minste reaksjonene i etterkant med ulovlige og til dels voldelige demonstrasjoner, viser oss et land i dyp krise. Ikke bare er dette et symptom på en politisk krise, men faktisk i enda større grad en moralsk krise. Både Hillary Clinton og Donald Trump har moralske rulleblad som ville gitt dine barn mareritt. Allikevel var det altså disse to som Amerika stemte fram som kandidater til kanskje verdens viktigste jobb.

Men det som er det mest bedrøvelige her, og som faktisk kan forklare det andre, er at USA har en religiøs krise. Evangelikale kristne er fortsatt en stor gruppe med politisk kraft. Men hvor denne gruppen før kunne ansees som en garantist for kandidater med et visst nivå av moral og anstendighet, har de nå vært med å stemt fram en av de mest kontroversielle og forhatte presidentene i moderne Amerika.
Hvordan skjedde det?

Vel, blant annet valgte mange evangelikale kristne ledere å stå offentlig fram med støtte til Trump. Samtidig, eller i forkant, svelte man Trumps presentasjon av Clinton som et moralsk monster. At Trump har to ekteskap bak seg, og er nå inne i sitt tredje, så ut til å bety lite. Heller ikke det faktum at mye av hans formue kommer fra en type industri som kristne aldri kunne tenke seg å assosieres med, så som gambling. At denne mannen, som framstilles som Guds verktøy for å redde USA fra helvete, skryter av sex-trakassering, gjør narr av menneskers handikap, Clintons helse og mobber sine motkandidater, ser ut til å få passere uten videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nå ser denne forherligelsen og blindheten også ut til å slått ut i blomst her hjemme. Kristne omfavner Trump og hyller hans seier. Det er ganske sjokkerende. Disse er de samme som bortimot kaller venstresidens politikere og journalister for anti-krist, det på tross av at de ikke er i nærheten av å ha et moralsk rulleblad som Trump. Disse vil radbrekke andre kristne ledere og mennesker som våger å ytre seg negativt om noen de selv heier på. Men når en kynisk forretningsmann, løgner og ekteskapsbryter slår seg gjennom med mobbing og kvinnefiendtlige uttalelser, da hylles han som en Guds mann og frelser for Amerika. Det er rett og slett en dobbelt-moral uten like.

“Men han er jo imot abort!” Det er sant og det er veldig bra. Men det dekker ikke over hans moralske “mangler”. Det kan ikke være slik at abort-spørsmålet i seg selv avgjør resten. Jeg er imot abort, men jeg ville vært katastrofal som president. Du kan godt sette det som et minstekrav for en kandidat du ønsker å støtte, men det er en fullstendig absurd ting å skulle si at dette er det eneste kravet. For eksempel mener jeg at det burde ekskludere en om man har et et pervertert syn på kvinner. Eller om man ikke behandler de rundt seg med respekt og folkeskikk.

Jeg sier ikke at man ikke kan støtte Trump som kristen. Det kan man, selv om jeg er sterkt uenig. Jeg tror ikke han er til å stole på. Hans livsførsel viser oss nemlig det. Men det problematiske er når kristne ledere argumentere for sin støtte for en gitt kandidat i kraft av sin posisjon og autoritet som kristen leder, og samtidig forsvarer sin politiske støtte med bibelske referanser. Det er å sette likhetstegn mellom en viss type politikk og teologien. Det vil si at er du grunnleggende uenig, så er du ikke bare politisk uenig, du er plutselig også teologisk uenig. Man stiller opp en front som gjør at folk lett kan få følelsen av å gå imot Guds Ord om man stemmer på noen annen enn den med det politiske synet som pastoren har. Dette er både farlig og ubibelsk. Det kan lett oppfattes som kontroll, og lett brukes til å utøve kontroll og manipulasjon. En pastor bør avstå fra alt slikt og stole på den Hellige Ånds arbeid i den enkeltes samvittighet og liv.

Jeg tror av hele meg at det var Gud som gav Donald Trump det Hvite hus. På samme måte tror jeg at også Gud tillot Josef Stalin å komme til makten i sin tid. Ingen kommer til makten uten at Gud vil, eller i det minste tillater det. Men hvem og hvorfor Gud innsetter noen framfor andre, er ikke for oss å forstå. Dette ligger skjult i Guds visdom. Det vi vet, er at Gud har gitt oss et moralsk ansvar å styre og handle utfra det vi ser og vet, basert på Guds Ords lære om rett og galt.

Legger man dette til grunn, så er det liten grunn for noen kristne å juble i dag.

Istedet burde det skape sorg og bønn hos oss at USA’s kristne har falt så dypt at de nå, med Bibelen i hånd, ser ut til å ha innsatt en notoriske ekteskapsbryter, kynisk løgner, fordomsfull, rasistisk, splittende, mobber av en overgriper. Det er lite kristelig med Donald Trump.



Jean Kalvin sa: “(...) en ond hersker er Guds vrede over jorden (...)”. Jeg vet ikke om dette er et slikt tilfelle, men Trump kan vise seg å passe vel så bra i den kategorien, som Hillary Clinton ble ansett av mange kristne å passe inn der.