Det som klør
Et bibelord jeg ofte hørte i min ungdomstid var verset om at det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne læren, men i stedet skal ta seg lærere slik de selv finner for godt, ettersom det klør dem i øret (2.Tim 4:3).
I miljøene jeg vanket hadde flere en lei tendens til å (mis)bruke dette verset om dem som sa ja til å bruke trommer og bassgitar til allsangen.
Senere i livet har jeg oftest møtt dette verset i omtalen av forkynnere og ledere som kan anklages for å forkynne et uklart budskap om synd og nåde, om behovet for omvendelse og å søke Guds tilgivelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette er en bruk av verset jeg mener må ligge nært apostelens intensjon, og tankene går fort til Mikas anklager mot profetene som roper fred «bare de får noe å tygge på» (Mik 3:5).
Men jeg har også fundert på om ikke disse versene rammer vår tid, inkludert meg selv, på en litt annen måte.
Når jeg sitter på bussen, går rundt i nabolaget eller bare er en tur innom butikken, har jeg ofte en podkast på øret og mesteparten av tiden lytter jeg til forkynnelse eller til en samtale, eller forelesning om et teologisk emne.
Med noen korte søk i iTunes kan jeg finne hva jeg vil, fra en hvilken som helst sammenheng. Mulighetene er enorme, og potensialet for godt utbytte er stort.
Men samtidig innser jeg behovet for grundig ettertanke og ransakelse av egne motiver. For jeg kan jo velge forkynnelse alt etter hva min sinnsstemning måtte være. Jeg vet hvem jeg kan søke opp dersom jeg ønsker å høre noen ramsalte salver om synd, ugudelighet og Guds dom.
Men dersom jeg i stedet har behov for varm, evangelisk forkynnelse av ordet om korset og nåden i Jesus, kan jeg søke opp noen andre. Er jeg i det kyniske hjørnet og vil høre på såkalte progressive som vil bryte ned alle etablerte trossannheter, kan jeg jammen søke opp det også.
Så spør jeg meg selv. Rammes ikke dette også av ordet fra 2.Tim 4:3? Jeg kan enkelt ta meg lærere slik jeg selv finner for godt, og finne forkynnelse som klør meg i øret. Forkynnelse reduseres til konsum – et spørsmål om smak og behag.
Podkaster og ubegrenset tilgang til digital forkynnelse er kommet for å bli, og vi verken kan eller skal forby det. Men vi trenger å tenke grundig gjennom hvordan vi bruker det. Og så må vi for all del ikke la det bli et påskudd til å «holde oss borte når menigheten vår samles» (Heb 10:25).
