Det ordførere ikke må tro

Det er mildt sagt snodig å stille slike troskrav til politikere.

Medienes interesse for hva som er synd og ikke fikk et brått og uventet oppsving før helgen.

I takt med nedbyggingen av kirkeredaksjonene er dette ordet i stor grad overtatt av sportsredaksjonene. Der benyttes det blant annet om misbrukte målsjanser og prestasjoner under pari.

En slik bruk kunne også passe om debatten rundt aktuelle ordføreremner i landets største byer.

Muslimen Shoaib Sultan er ordførerkandidat for Miljøpartiet De Grønne i Oslo. Partiets brakvalg har gitt Sultan håp om å henge det blanke kjedet om halsen.

Men så ble det trukket fram at Sultan i 2007 hadde sagt til Fri Tanke at homofili er synd, siden Koranen forbyr det. Den gang var Sultan generalsekretær i Islamsk råd.

Åtte år senere ville valgvinneren i første omgang ikke svare på spørsmålet om han mener homofili er synd, siden han ikke er en teologisk autoritet.

Bård Nylund i LLH var en av dem som ikke var fornøyd med dette.

Sultan ga så svar på tiltale i Aftenposten. «Homofil er ikke synd», skrev han og beklaget hvis han hadde vært uklar.

Ikke før var brannen i Oslo slukket før en ny var blusset opp i Bergen. Der nevnes Marita Moltu (KrF) som en mulig ordfører hvis partiet danner byreregjering sammen med Arbeiderpartiet.

– Spørsmålet om jeg mener at homofili er synd vil være å be meg om å gi en teologisk tolkning. Det overlater jeg til teologene, og mener at det ikke er en sak for lokalpolitikere, sier Moltu til Nettavisen.

Uttalelsene hennes har vakt sterke reaksjoner fra blant annet Arbeiderpartiets homonettverk og LLH i Bergen. Begge mener hun er uskikket som ordfører hvis hun fastholder dette svaret.

LES: De Grønne velger både rødt og blått

Det er mildt sagt snodig å stille slike troskrav til politikere. Heldigvis har Bergens Tidende, Dagbladet og Aftenpostens Harald Stanghelle reagert.

Det er fristende å snu på problemstillingen: Skal man nekte en humanetiker å bli ordfører fordi vedkommende mener mennesker med gudstro tar feil?

Eller bør en adventist være diskvalifisert fordi vedkommende mener det er galt å spise kjøtt?

Eller skal en muslim utelukkes fordi vedkommende mener det er synd å drikke alkohol?

I de fleste norske kommuner vil flertallet av innbyggerne være uenige i alle disse standpunktene. Men få vil trolig mene at ordføreren må være på linje med dem for å gjøre en god jobb.

Klassiske kristne standpunkter innebærer blant annet at det er synd å misbruke Guds navn, være misunnelig eller ha seksuelt samkvem med andre enn sin ektefelle.

Det betyr ikke at kristne politikere vil kriminalisere dette eller føre en dårligere politikk for mennesker som bryter med det man mener er Guds bud.

Troende kristne gir til alt overmål Jesus rett når han hevder at den egentlige synden er at mennesker ikke tror på ham. Men kristne politikere skal ikke bruke politisk makt for å kreve dette av mennesker. De skal jobbe til det beste for individer og fellesskap, uavhengig av hva folk tror på.

Hvis vi vender tilbake til sporten, betyr det greske ordet for synd faktisk å bomme på målet.

Skal det være rom for at politikere har en religiøs overbevisning, må de også kunne tro at det er en høyere instans enn norske medier og interessegrupper kan avgjøre hva dette målet er. Ellers pålegges de å bekjenne sekularismens korrekte tro.

Det er ikke bra for verken enkeltmennesker eller samfunn.