Det finnes ting Jesus lar være å mene noe om

Hvis vi ikke har forutsetninger for å mene noe om konfliktene i NLM eller Hillsong, bør vi kanskje gjøre som Jesus: La det være.

Du har kanskje tenkt som meg: At Jesus har svaret på alt. Og at han benyttet enhver anledning til å komme med det.

Mange ganger parkerte han fariseerne og de skriftlærde i diskusjoner. Men i Lukasevangeliet svarer Jesus helt annerledes på en problemstilling han møter på:

Da tok en i f olkemengden ordet og sa: «Mester, si til min eldre bror at han må dele familiearven og gi meg min rettmessige andel.» Jesus svarte: «Min venn, du kan ikke forvente at jeg vil hjelpe deg med dette. Det er ikke min sak å avgjøre konflikter mellom deg og din bror, det er deres sak.»

Mens han snakket til folket, fortsatte Jesus: «Vær våkne og vokt hjertene deres for grådighet og alltid ønske det dere ikke har. For livet kan aldri måles ved det dere eier.» (Luk 12,13-15, The Passion Translation, min oversettelse).

Jesus Kristus – den allvitende og allmektige Guds sønn – lot altså være å mene noe om en konflikt mellom to parter. Han tok ikke parti med noen av partene.

Og han virket ikke spesielt interessert i å gjøre det heller. Han nøyde seg med å appellere til at vi alle må passe på oss selv og våre holdninger. Det er verdt å merke seg.

I likhet med mange andre har jeg erfaring både som leder selv og å møte andres måte å lede på. Og jeg leser daglig nyheter hvor konflikter omtales, også i kristne medier som Dagen.

Selv må jeg innrømme at i møte med mindre uenigheter som angår meg, behøver jeg ofte å stille ganske mange oppfølgingsspørsmål for å forstå godt nok hva det er snakk om.

Hva mener du egentlig? Hvorfor er dette viktig for deg? Finnes det konkrete hendelser som bekrefter det du mener? Hva er vi egentlig uenige om?

Og hører jeg om uenigheter via andre, kvier jeg meg for å gjøre meg opp en forhastet mening. Ofte har jeg erfart at det å lytte til involvertes egne forklaringer kastet et helt nytt lys over situasjonen.

Det holder ikke å høre på én versjon for å forstå hva som har skjedd (Ord 18,17). Da bør jeg innse at jeg mangler grunnlag for å si noe sikkert.

Poenget jeg vil fram til er: Som utenforstående er det enda vanskeligere å bedømme medieoppslag hvor uenigheter har vokst seg til en betent konflikt.

Nå er det NLM og Hillsong som er i medias søkelys. Det varierer hvilke kirker og organisasjoner som havner der.

I de nevnte konfliktene kan jeg sympatisere med partene, og prøve å forestille meg hvordan de har det. Enten de er ledere, varslere eller utmeldte. Eller de som lar være å komme med sin versjon i media – flertallet tilhører jo den kategorien.

Men som utenforstående trenger vi å innse at vi verken kjenner godt nok til hva som har blitt sagt og hvordan ting fungerer internt hos dem. Vi vet egentlig fint lite. Heller ikke kan vi vite noe sikkert om motivene til de ulike partene.

Denne erkjennelsen og tvilen må vi la alle parter komme til gode. Både NLM og Hillsong har mange flotte og dedikerte mennesker som fortjener såpass. Det handler om å vise ydmykhet og respekt til medmennesker som også tror på Jesus Kristus.

Hvis vi egentlig ikke har forutsetninger for å mene noe om en konflikt, bør vi kanskje gjøre som Jesus: La det være.

Be for alle involverte i stedet. Det kan være noe å tenke på når det frister å bedømme noe på avstand eller skrive noe i sosiale medier.