Det er de nære ting som er viktigst for nordmenn flest

De små fellesskapene utgjør en viktig motmakt til den sentrale statsmakten, og bidrar til at ikke maktkonsentrasjonen blir for stor. Det er av avgjørende betydning at politikerne forstår at det finnes grenser for politikk.

Hvordan har bestemor det på sykehjemmet? Hvordan har egentlig kona det på jobben? Har jeg tid til å overta som hovedtrener for guttelaget til junior?

Dette er den type spørsmål de fleste av oss grunner over jevnlig. Spørsmål som isolert sett i den store sammenhengen er små, men som i våre egne liv er uendelig store.

Jeg har alltid vært veldig opptatt av de små fellesskapene i livet mitt. Familien min, vennene mine, idrettslaget mitt, også videre.

Er dette sneversynt, har jeg undret meg over, er jeg meg selv nærmest dersom jeg tenker som jeg gjør?

Nei, har jeg konkludert, snarere tvert om. Alle mennesker trenger å være en del av et større fellesskap. Føle tilhørighet til noe.

For mange er familien det viktigste fellesskapet. Både som en kilde til nærhet og trygghet, men også som en arena for utvikling. Andre fellesskap kan supplere, eventuelt erstatte, denne funksjonen dersom familien ikke fungerer som den skal.

Slike fellesskap kommer i alle størrelser, former og fasonger. Noen kan tilfredsstille et slikt behov gjennom å gå på jakt med venner, andre finner større tilfredsstillelse i å delta aktivt i den lokale menigheten.

Fellestrekket ved disse fellesskapene, enten det er snakk om skolekorpset, idrettslaget, eller kameratgjengen som sådan, er at du som deltaker i et slikt fellesskap gis tilgang på en arena hvor du kan bryne deg på andre, lære, og lære bort. Bygge vennskap, bidra til utvikling i lokalmiljøet – de positive effektene er mange, og den mestringsfølelsen og tryggheten som skapes gjennom å føle på slik tilhørighet er uvurderlig.

Slik jeg ser det er disse små fellesskapene selve grunnsteinen i et velfungerende samfunn.

De små fellesskapene bidrar til å forme gode enkeltmennesker. Med utgangspunkt i disse mindre fellesskapene, bestående av gode mennesker, kan man bygge fungerende lokalsamfunn. Med utgangspunkt i gode lokalsamfunn kan man videre bygge et godt storsamfunn.

Uten disse mindre fellesskapene vil det ikke være mulig å skape et større fellesskap, et større «vi». Derfor er det av avgjørende betydning at politikerne forstår at det finnes grenser for politikk. De små fellesskapene utgjør en viktig motmakt til den sentrale statsmakten, og bidrar til at ikke maktkonsentrasjonen blir for stor.

Et mangfold av miljøer og aktører skaper mangfold og innovasjon. Samfunn hvor staten har all makt er sjeldent samfunn det er godt å være menneske i.

Samfunn hvor staten har all makt er sjeldent samfunn det er godt å være menneske i.

Staten kan ikke detaljstyre menighetene. I et tolerant samfunn må det være rom for ulike perspektiver, og religionsfriheten verken kan eller bør angripes.

Politikerne kan ikke detaljstyre næringslivet. De mange små- og mellomstore bedriftene rundt om i landet bidrar til viktige arbeidsplasser lokalt, hjelper til dersom skolekorpset trenger midler til korpstur, og sørger for at lærlingene lokalt får nødvendig opplæring i starten av arbeidskarrieren.

I disse valgkamptider, i vårt rike velferdssamfunn, fremstår ofte politiske debatter som en konkurranse i å overby sidemannen. 100.000.000 til A, og 200.000.000 til B.

300.000.000, sier du? Jeg høyner med 100.000.000!

Selvfølgelig er man opptatt av finansieringen av eldreomsorgen dersom noen man er glad i har behov for den type tjeneste. Åpenbart er det av betydning for en student om han får 10- eller 11 måneders studiestøtte.

Men samfunnsinnretningen, selve måten å organisere samfunnet på, er også av stor betydning for alle de enkeltstående sakene – ikke bare størrelsen på bevilgningen.

Skal Hilde, familievennen som bor en kort spasertur unna, få lov til å tilby barnehavetjenester, eller skal denne type tjenester alltid drives av det offentlige?

Skal vi tillate etableringen av privatskoler som drives på en litt annen måte enn skoler som drives i offentlig regi, eller skal det offentlige ha monopol på skoletilbudet?

Skal tjenestetilbudet bestemoren din får gjennom eldreomsorgen være det avgjørende, eller er det viktigst at tilbudet er driftet av kommunen?

Sammenhengen mellom disse spørsmålene, og den innledende hyllesten av de små fellesskapene, er dette: Dersom man utvider grensene for politikk, så gis politikerne innflytelse over spørsmål som tidligere ble håndtert av lokalsamfunnene og de små fellesskapene selv.

Mer politisk innflytelse betyr tradisjonelt at staten tilraner seg innflytelse på områder hvor andre aktører tidligere har hatt styringen. Summen av alle de gode ønskene blir at det til slutt ikke blir små fellesskap igjen, fordi staten har tatt ansvaret for alt fra menigheter til idrettslag.

Hvert menneske er unikt. Hver familie er forskjellig. Hvert lokalsamfunn er særegent. Dette må vi ta hensyn til når vi utvikler samfunnet vårt videre.

For meg starter all politikk i de små fellesskapene. At vi vokser innenfor disse rammene gjør oss godt skodd til å møte storsamfunnet og alle dets utfordringer.

Interessen for bistandspolitikk starter ofte med at idrettslaget man er en del av sender klær til hjelpetrengende områder.

Jeg velger Høyre fordi det er partiet som best sikrer meg anledningen til å være annerledes, sa en gang Jo Benkow, fritt sitert.

Jeg tenker i samme baner, men understreker viktigheten av de små fellesskapene for å oppnå et samfunn som utviser den nødvendige respekten og toleransen for denne annerledesheten.

Den toleransen er det ikke mulig å skape dersom staten alltid skal ha siste ordet.