Derfor blir det KrF og ikke PDK

KrF er mye bedre enn PDK vil ha det til. Kritikken er selektiv og ensidig negativ.

Det er ikke lenge siden jeg ble politisk aktiv. Ønsket var å bidra til å løfte den kristne kulturarven og farge samfunnet med kristne verdier. Det naturlige partiet å engasjere seg i var KrF – og er det fremdeles. Men hvorfor ikke PDK? Ifølge partiets egne talsmenn er det bare PDK kristne kan stole på.

Det er tre hovedgrunner til at KrF er et langt bedre alternativ enn PDK, slik jeg ser det. For det første: KrF er mye bedre enn PDK vil ha det til. Kritikken er selektiv og ensidig negativ, den fokuserer kun på nederlagene og er taus om de politiske seirene.

Skal man få gjennomslag i politikken, må det samarbeides, og det innebærer at man må ta noen nederlag for å vinne seirer. Hvis PDK noen gang skulle få nasjonalt ansvar, vil de møte de samme utfordringene.

Det er riktig at KrF har vært med på enkelte vedtak de senere årene som strider mot eget program. Det svir skikkelig, men poenget er: Hva har KrF oppnådd gjennom dette?

Ikke lite: En historisk økning i barnetrygden, firedobling av skattefradraget for gaver til ideelle organisasjoner (fra 12.000 til 50.000), offentlig støtte til små menigheter og trossamfunn med 50 + medlemmer (Ap ville ha en grense på 500), mer enn en dobling i engangsstøtten til gravide, økning i kapitaltilskuddet til kristne friskoler, ekstra bevilgninger til vedlikehold av gamle kirkebygg, grunnstøtte til organisasjonen Menneskeverd og en ny prioritering av de aller fattigste i bistandsarbeidet.

Uten KrF i posisjon hadde vi ikke fått disse viktige gjennomslagene. De fleste sakene vi tapte hadde uansett blitt gjennomført.

Den andre hovedårsaken til at det er uaktuelt for meg å velge PDK, er selve politikken. Noen sider ved PDKs program har jeg stor sans for: Familiepolitikken, friskolepolitikken, kampen for menneskeverdet, ønsket om å løfte den kristne kulturarven.

På disse områdene har PDK og KrF mye felles. Problemene knytter seg til den økonomiske politikken og klimapolitikken. Min erfaring er at mange kristne velgere som vurderer PDK ikke er klare over hva PDK står for på disse områdene, og blir negativt overrasket når de får kunnskap om partiets politikk. Det ble jeg også da jeg leste Handlingsprogrammet for 2021-2025.

PDK står for en økonomisk politikk som vil skape større forskjeller og flere fattige i Norge.

PDK står for en økonomisk politikk som vil skape større forskjeller og flere fattige i Norge. I Norge har vi en sterk velferdsstat.

Skole, sykehusbehandling, pleie og omsorg er stort sett dekket av staten. Vi har også offentlige ordninger som sikrer et anstendig inntektsnivå for dem som blir arbeidsledige eller uføre.

Det er skatten vi betaler som finansierer disse felles ordningene. Dermed sikrer vi at alle, uavhengig av arbeidsinntekt og status får en grunnleggende trygghet i hverdagen når det gjelder helsehjelp og økonomi.

Slik jeg ser det, harmonerer dette systemet godt med den kristne likeverdstanken og ansvaret for de svakeste i samfunnet.

PDK vil ha et annet system. I likhet med Frp går PDK inn for å redusere statens inntekter dramatisk ved å senke eller fjerne en rekke skatter og avgifter. Men PDK går mye lenger enn Frp.

Partiet vil fjerne arbeidsgiveravgiften, redusere selskapsskatten og redusere eller fjerne merverdiavgiften på flere varer og tjenester. Dette gir enorme inntektstap for staten.

Arbeidsgiveravgiften gir alene over 200 milliarder i inntekter til fellesskapet. Samlet sett vil PDKs mange skatte- og avgiftskutt svekke statens inntekter med flere hundre milliarder.

Det betyr mindre penger til blant annet skole og helsetjenester. Konsekvensen er at folk flest må betale for disse tjenestene.

De som har lave inntekter vil ikke ha råd til det de trenger, og mange vil ende opp med dårligere helse og mindre utdanning enn i dag. Vi får større forskjeller og mer fattigdom. Dette ser vi i land som har ført en slik politikk.

Dessuten: Skattenivået er ikke urimelig høyt i Norge. Det ligger omtrent på samme nivå som i andre europeiske land, og undersøkelser viser at det stort sett er godt å være gründer i Norge.

KrF vil beholde dagens skatte- og velferdssystem og heller forbedre dette enn å bytte det ut med et system som skaper større forskjeller og flere fattige.

Den tredje grunnen til at PDK er et uaktuelt parti for min del, handler om partiets klimapolitikk – eller mangel på sådan. Det er en overveldende enighet blant norske og internasjonale forskere om at menneskelig aktivitet har stor betydning for den globale oppvarmingen og de alvorlige problemene dette medfører.

PDK tror ikke på denne forskningen og vil trekke Norge ut av alle internasjonale klimaavtaler og avvikle eller omprioritere alle klimatiltak. Ifølge handlingsprogrammet vil partiet også skru ned avgiftene på fossilt drivstoff og fjerne alle CO2-avgifter.

PDKs politikk vil altså føre til mer utslipp og sterkere global oppvarming. Er dette god forvaltning? Er dette omsorg for kommende generasjoner?

Mens PDK avviser klimaproblemene, har KrF en aktiv politikk for å redusere utslipp, utvikle grønne teknologier og skape ny og bærekraftig vekst og utvikling.

Vi vil bygge på forskningsbasert kunnskap og har tro på menneskets gudgitte skapervilje og skaperkraft. Inspirert av arven etter Hans Nielsen Hauge vil vi legge til rette for skaperkraften og arbeide iherdig for at kommende generasjoner skal kunne vokse opp i et samfunn og med en natur som har minst like gode kvaliteter som i dag.