Den verdibevisste husmoren
Hagemanns initiativ er forfriskende og viktig. At hun gjør dette som feminist, er et viktig poeng. Feminismens kongstanke var kvinnefrigjøring. Da er det uhyre viktig at kvinner ikke blir presset inn i ny trelldom, skriver Dagen på lederplass.
«Husmor.» Hva tenker vi når noen presenterer seg med denne tittelen? Blir vi nysgjerrige og får lyst å høre mer? Eller mister vi interessen? Reagerer vi med skepsis og nedlatende skuldertrekk?
For bare én generasjon siden var tittelen husmor både utbredt og respektert. I dag blir husmødre sett ned på og latterliggjort i det offentlige ordskiftet, hevder Charlotte Koren, samfunnsøkonom og forfatter av boken «Kvinnens rolle i norsk økonomi». Tittelen husmor er blitt stigmatiserende. Vi tenker at det helst er innvandrerkvinner, rike fruer eller cupcake-bakende damer som velger å «gå hjemme». Fordomsfullt møter storsamfunnet dem som kvinner uten faglige ambisjoner: Uopplyste. Uinteressante. Uproduktive.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Forbundsleder Elisabeth Rusdal har samme opplevelse av manglende prestisje. «Hjemmearbeidende blir sett på som litt dovne. Det er alvorlig», sier hun til Dagen.
Sannsynligvis burde vi som samfunn kollektivt be husmødrene om unnskyldning. Husmødre flest er slett ikke blottet for ambisjoner. Tar vi oss tid til å lytte til dem som velger å arbeide hjemme, vil vi raskt oppdage at mange i denne gruppen er uhyre bevisste.
Er det noen som går mot strømmen, som tar veloverveide verdivalg, så er det en del av disse. Som alle oss andre er de utsatt for et massivt press om å satse på karriere og om å ha et forbruk på et visst nivå. Forskjellen er at de har mot og vilje til å si stopp og kjenne etter hva som er best for dem selv og familien, selv om de dessverre må betale en pris - både i form av dårligere karriereutsikter, lavere inntekt og lavere prestisje.
I gårsdagens avis lanserte feministen og firebarnsmoren Ellen Hagemann sin forkleaksjon i solidaritet med alle hjemmearbeidende husmødre. I ett år vil Hagemann gå med forkle hver bidige dag for å gjøre det ubetalte omsorgsarbeidet mer synlig.
Hagemann sa selv opp jobben som prest for noen år siden for å være hjemme med barna. Nå er hun lei av at det å passe barn, lage mat og vaske klær har så lav status. Hun vil gjøre husmødre stolte av yrket sitt. Dessuten mener hun at aksjonen har en miljødimensjon: Lavere inntekt betyr lavere forbruk. Dét er godt for miljøet.
Hagemanns initiativ er forfriskende og viktig. At hun gjør dette som feminist, er et viktig poeng. Feminismens kongstanke var kvinnefrigjøring. Da er det uhyre viktig at kvinner ikke blir presset inn i ny trelldom. «Det må ikke bli sånn at kvinneidealet blir et ideal det ikke er mulig å gjennomføre», sier hun.
Det gir ikke mening å bli «frigjort» til å slite seg ut, fordi behovene hjemme og på jobb blir umulige å forene. Frigjort er en først når en har mulighet til å ta sine egne valg - enten det betyr at en er yrkesaktiv eller velger å jobbe hjemme.
Valgfrihet er nøkkelordet. At det finnes politisk vilje til å legge økonomisk til rette, er en forutsetning for slik valgfrihet. Holdninger spiller også en viktig rolle. Vi har alle ansvar for at «husmor» blir et honnørord, ikke et skjellsord. Rusdal i kvinne- og familieforbundet fortjener å bli lyttet til når hun oppfordrer oss til å respektere hverandres verdivalg. Å velge å være husmor er et modig valg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
