Den utsendte er ikke større enn den som sender
Er vi over UMN når pengene kommer fra oss?
Har du opplevd å være i en samtale hvor du ikke helt vet hvordan du skal svare på et spørsmål eller en kommentar før flere timer senere?
Det hendte meg på min forrige reise til Nepal, ved et besøk til Sunsari-provinsen. Der støtter vi et prosjekt for å få bukt med plyndring på tvers av grensa fra India.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Noen ganger har plyndringen innebåret voldtekt og drap, og plyndringstoktene har ført til mistenksomhet innad i lokalbefolkningen. Hvorfor skulle akkurat mi ku bli stjålet? Hvem tipset bandittene om hvor den var?
Gjennom prosjektet har lokalbefolkningen bygget tillit til hverandre og sammen tatt grep for å beskytte seg mot plyndring.
Mens vi var på besøk, lurte en av de lokale ressurspersonene på hvem HimalPartner var i forhold United Mission to Nepal (UMN), vår samarbeidsorganisasjon.
En kollega fra UMN forklarte at pengene for prosjektet kom fra HimalPartner. «Åja, så HimalPartner er over UMN?» spurte hun da. For henne ga det mening å rangere organisasjonene etter hvor pengene kom fra.
For øvrig er rangering av mennesker i Nepal institusjonalisert gjennom kastesystemet, så spørsmålet var egentlig ikke veldig overraskende.
Men verken jeg eller min UMN-venn visste helt hva vi skulle si, så vi så på hverandre og smilte og sa noe i retning av at vi var samarbeidsorganisasjoner.
Spørsmålet ble hengende igjen hos meg. Er vi over UMN når pengene kommer fra oss?
Det er vanskelig å vri seg unna at det ligger en del makt i å være den som kommer med pengene. Samtidig handler ikke engasjementet vårt om å være over noen i et hierarki, men om å være et redskap for Guds kjærlighet. For oss betyr det å prøve å gjøre som Jesus.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ingen har utfordret sosiale hierarkier i større grad enn Jesus. Prakteksempelet er da han, mesteren, mot all skikk og bruk tok seg til å begynne å vaske føttene på sine egne disipler. Støvete, skitne, svette og sannsynligvis illeluktende manneføtter.
Da fotvaskingen var over, sa han til disiplene: «Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere skal også dere gjøre.» (Joh. 13:15) Det er muligens den viktigste av Jesu formaninger å ha i bakhodet når vi skal prøve å hjelpe verdens fattige.
Vi er ingens mestere. Vi kommer og lytter. Står vi over dem, evner vi ikke å se tingene fra deres perspektiv.
Vi står ikke over, vi står ved siden. Ved siden av UMN, og ved siden av folket langs grensa mellom Nepal og India.
Det var det jeg skulle svart kvinnen i Sunsari.
