Den stille uke
I Bibelen finner vi mange oppfordringer til å søke stillhet slik at Gud kan tale til oss.
Dagene mellom palmesøndag og første påskedag blir fra gammelt av kalt den stille uke. Navnet kommer av at man tradisjonelt ikke ringte med kirkeklokker i løpet disse dagene. Alternativt kunne man ringe med dempede slag. Klang av kirkeklokker er neppe lyden de fleste opplever som mest påtrengende i vår tid. Samfunnets volumknapp er skrudd stadig høyere. Vi omgis av lyd overalt. Stillheten er blitt et knappere gode. Desto viktigere er det at vi bevisst søker den.
Helseplager som kommer av støy, er miljøproblemet som rammer flest personer i Norge, ifølge Helsedirektoratet. Opplevelse av å bli forstyrret under hvile og avkobling, i samtale eller i en arbeidssituasjon, bidrar til redusert velvære. Dette påvirker menneskers adferd og helsetilstand. Hodepine, stress og søvnløshet er plager som melder seg i økende grad når vi utsettes for unødvendig og plagsom lyd. Man kan forstå den som beskrev himmelen som «regioner der det ikke finnes annet enn liv, og hvor alt som ikke er musikk, er stillhet.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Støy er ikke bare et problem for det fysiske og psykiske velværet. Det er også en trussel for vårt åndelige liv. I Bibelen er støy og larm noe av det som kjennetegner menneskets opprør og avgudsdyrkelse. I kontrast til dette finner vi mange oppfordringer til å søke stillhet slik at Gud kan tale til oss. Gjør vi ikke det, drukner Herrens Ord i duren av alle lyder som maler ustanselig. Stillheten formidler ikke i seg selv Guds tale, men er ofte en forutsetning for at vi kan være mottakelige for Ordet og gi det rom til å arbeide i oss. «Vær stille for Herren og vent på ham», oppfordrer David i Salme 37. «Bare hos Gud er jeg stille, fra ham kommer min frelse», heter det i Salme 62. Den oppfordringen er ikke minst verdt å ta til seg i påskehøytiden.
Påsken handler nemlig om det som bærer en kristen. Og dette er ikke hva vi selv kan utrette for Gud. Vårt eget liv blir aldri fullkomment så lenge vi lever i en fallen og ufullkommen verden. Men vi er like fullt kalt til å vokse i troen og gjøre Guds gjerninger. Da er det avgjørende å bli minnet om at Gud har gjort alt for oss. Vårt liv og vår tjeneste som kristne er bare et takknemlig gjensvar for det som Gud har gitt oss i inderlig, men ufortjent kjærlighet. Jesus led, døde og sto opp igjen for vår skyld. Han tok på seg all vår skyld og sonet den fullkomment. Ingen som tar imot evangeliet om ham som kom for å frelse syndere, dømmes skyldig. På dette grunnlaget er det verdt å minne om ordene som lød den første påsken, som Det gamle testamente forteller om. Før Gud førte israelsfolket ut av Egypt, fikk de løftet om at «Herren skal stride for dere, og dere skal være stille». Får vi øynene opp for dette i påsken, fornyes vi i troen, til vårt eget og andres beste.
Skikkene for påsken vil variere. Noen lever med i kirkeårets liturgiske liv og lar dette prege de forskjellige dagene. Andre er mer fremmede for faste former og kjenner seg ikke hjemme i en slik markering av høytiden. Uansett er det viktig å bruke anledningen til å la påskedagene preges av deres kristne innhold. Dagene våre kan være forskjellige, med plikter og program av ulikt slag. Men vi trenger alle å bli stille for det som skjedde i påskeuken for snart 2.000 år siden. Det forandret verdenshistorien. Fortsatt forandrer det mennesker.
DAGEN
