Den siste olje for kristen etikk?

Store deler av kirkelandskapet mener oljeleting ikke strider med kristen etikk. Offisielt vil verken Pinsebevegelsen, Misjonssambandet, Indremisjonsforbundet, Misjonskirken, Laget NKSS eller Den katolske kirke si at de har tatt et standpunkt rundt den norske oljeletingen. Samtidig vil alle hevde at «god forvaltning av skaperverket» er en selvsagt del av kristen etikk.

Men, er det mulig å skille oljen fra etikken? Er det i dagens situasjon etisk troverdig «å toe sine hender» og ikke ta et standpunkt i forbindelse med å lete etter enda mer olje?

Da Norge ved et slumpetreff fant olje i 1969, var det ikke lett å forutse konsekvensene. Men de siste tiårene har vi sett det: all leting etter olje, produksjon, eksport og forbrenning har, sammen med kull og gass, ført til enorme klimaendringer.

Forandringer som faktisk truer menneskenes liv på jorda. CO₂ lagres normalt i jord og hav, men nå er det også fare for at jord og hav er karbonmettet, noe som ifølge vår Klima- og miljøminister «i så fall er veldig, veldig, veldig alvorlig». Fossil energibruk har altså på få tiår fått alvorlige konsekvenser for livsvilkårene på kloden. Og dette skulle ikke få konsekvenser for den kristne etikken?

Det er kan hende lett å glemme at klimaendringene, som er en følge av vår brenning av fossilt brensel og vår rovdrift på naturen, fører til store lidelser for våre medmennesker. Våre søsken i andre land får ødelagt sine avlinger på grunn av et varmere, villere og våtere klima. Havet stiger og de må flytte fra hus og eiendom ut i det uvisse. Mange sulter, millioner må flykte, de lider og mange dør – og også dyra rammes hardt.

I dag er det tre ganger så mange mennesker som flykter på grunn av klimarelaterte problemer – som av konflikt og krig. Som en rød, eller grønn, tråd gjennom hele Det gamle testamente går begrepene «rettferd og miskunn». To verdier som bekreftes gjennom Jesu Kristi liv og lære, hans død og oppstandelse.

Som etterfølgere skal vi elske vår neste, beskytte hans liv og eiendom – vise rettferdighet og barmhjertighet. Dette konkretiseres i De ti bud. I dag er det lett å se at de/vi rike har stjålet (det 7. bud) fra de fattige. Vi har «slått hjel» (det 5. bud) sårbare mennesker og dyr.

Vi har skapt vanskelige levekår for andre ved å «la det skure» eller ved bevisst å fortsette vår leting og brenning av fossil energi. Å være med på å ødelegge nestens helse, liv og eiendom er soleklart i strid med kristen etikk.

Sammenhengen mellom klimakrisens årsaker og virkninger er i dag overtydelige. Hvis det fra offisielt kristelig hold holdes fram at oljeleting i klimakrisens tid er OK, har vi ikke da gitt kristen etikk den siste olje?

Vi har skapt vanskelige levekår for andre ved å «la det skure» eller ved bevisst å fortsette vår leting og brenning av fossil energi.