Den norske kirke og jødene

Gjennom store deler av historien har kirken vært preget av forakt og avvisning av det jødiske folk. Allerede hos kirkefedrene fant man erstatningsteologi og et åpenlyst fiendskap mot jødene.

Kirkemøtet i Nikea i 325 e.Kr befestet denne utviklingen.

En av de store kirkefedrene, Johannes Chrysostoms 347-407 e.Kr uttalte: «Synagogen er verre enn et bordell…den er slyngelens hule….demonenes tempel, innviet til avguderiets kulter….et møtested for Kristi mordere….et hus, verre en drikkebule…..et tyvenes rede, et vannryens hus, et skammens hvilested, djevlenes tilfluktssted, fortapelsens svelg og avgrunn…Av den grunn hater jeg synagogen….jeg hater jødene av samme grunn» fra boken «When the cross became a sword» av Richard Booker.

Dessverre brakte ikke reformasjonen noen reformasjon i synet på jødene, tvert imot fortsatte kirkens triste ferd i møte med dette folket.

I 1542 og 1543 skrev Martin Luther to hefter hvor han angrep jødene.

«Han foreslo at jødiske skoler og synagoger skulle brennes og at jødene skulle omplasseres til egne bosetninger. Han hadde til hensikt å konfiskere all jødisk litteratur, som han betraktet som blasfemisk.

Han foreslo at jødene skulle nektes trygge reiseforhold for å forhindre spredning av jødedommen. Han anmodet om at all deres rikdom skulle tas fra dem og brukes til å hjelpe dem som nylig hadde konvertert til kristendommen.

Luthers endelige uttalelse om jødene var «Vi gjør feil ved ikke å utrydde dem.» Fra «When the cross became a sword».

Når man besøker Yad Vashem, Holocaust-institusjonen i Jerusalem så vil man i den historiske presentasjon av prosessen frem mot gasskamrene finne at kirkens syn på jødene er det første punktet i denne forferdelige historien.

Århundrer med kirkelig antisemittisme la grunnen for nazistenes grufulle handlinger mot jødene. I nazistenes propaganda organ Der Stürmer, kunne man lese sitater fra Martin Luther.

Denne bagasjen må dagens kirke være seg bevisst i møte med jødene. Nettopp derfor blir det himmelropende vondt å konstatere at Den norske kirke ikke er i stand til å ivareta en varm og god dialog med den lille jødiske minoriteten i Norge.

Det er direkte hjerteskjærende. «Det ble for vanskelig for DMT å ha et fast samarbeid med DNK når de har kommet med uttalelser som vi opplever som demoniserende og hatskapende», skrev rabbiner Joav Melchior i Vårt Land i slutten av mai.

At den samme kirkes bispemøte i oktober i fjor angrep kristiensionisme får så være, men at dialogen med Det Mosaiske Trossamfund har strandet er, for å si det forsiktig, helt uakseptabelt.

Det er fristende å be biskopene feie for egen dør og rydde i eget hus før de tar mål av seg å belære andre.

Den norske kirkes ledelse marginaliserer seg selv med sin ubalanse og slagside i denne saken.

Mens tusenvis av raketter nylig haglet over Israel demonstrerte biskop Solveig Fiske mot Israel og trakk paralleller til Nazi-Tyskland. Det er pr definisjon antisemittisk.

Heldigvis har biskopen beklaget ordbruken. Men det vitner om en ufølsomhet og manglende forståelse for de aktuelle problemstillinger som ikke er kirkens ledere verdig.

Tyskland er et land med en historie når det gjelder antisemittisme. Et flertall i den tyske nasjonalforsamlingen vedtok i 2019 en resolusjon som slo fast at boikott Israel-kampanjen er antisemittisk, og man krevde forbud mot statlig støtte til organisasjoner som slutter opp om den.

«Argumentasjonsmønsteret og metodene til BDS er antisemittiske», het det i resolusjonsteksten.

Østerrikes folkevalgte vedtok i februar 2020 enstemmig å fordømme boikott av Israel. Resolusjonen erklærte boikott av Israel som antisemittisme, og oppfordret til å ta avstand fra alle anti-israelske bevegelser.

Lørdag 15. mai i år delte Oslo-biskop Kari Veiteberg på sin Facebook-side en oppmuntring til boikott av Israel. Man får lyst til å bruke utestemme og spørre om noen er hjemme?

Den norske kirkes ledelse marginaliserer seg selv med sin ubalanse og slagside i denne saken.

Nå er det ikke bare tid for oppgjør med fortidens misgjerninger, nå må det ryddes i eget hus om det skal ha noen troverdighet.