Den mediale lydmuren
Pressen generelt er ikke spesielt interessert i Kirkemøtet. Men det har sannsynligvis aldri vært mer stoff om religion og religiøse foreteelser, enn det vi opplever i dag.
I dag starterKirkemøtet i Kristiansand. I seks dager til ende skal det øverste organet for det trossamfunnet som fire av fem nordmenn er medlemmer i, debattere kursen for folkekirken i Norge.
Selv om det som skjer iSørlandshovedstaden egentlig angår nesten 80 prosent av den norske befolkning, får delegatene stort sett diskutere i fred for lange kameralinser og pågående journalister. Med unntak av den kristne presse er omtalen av arrangementet tilnærmet helt fraværende i norske medier.Undersøkelser Dagen har gjort viser at det nesten ikke er skrevet forhåndsartikler om Kirkemøtet i aviser som ikke heter enten Dagen eller Vårt Land. Det er stusselige greier.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi sender nett-TV direkte fra alle åpne sesjoner på Kirkemøtet
Hvorfor er det slik? I gårsdagens Dagen gir kommunikasjonsrådgivere kirken det glatte lag for det de mener eret elendig informasjonsarbeid fra kirkens side. I dagens avis forsvarer kirkens representanter seg med at interessen automatisk blir lavere når konfliktene er fraværende.
Vi må gi kirkefolkene rett i at mangelen på store og aktuelle stridsspørsmål kan gjøre det mindre interessant for konfliktjagende reportere å stille opp. Man skal nemlig ikke så veldig langt tilbake i tid før det var trangt om plassen på pressebenken da Kirkemøtet ble satt. De store homofilidebattene fra noen år tilbake virket som det reneste fluepapir på norske journalister. Men samtidig var vel dette en type tabloidisert oppmerksomhet om et komplisert samlivsetisk spørsmål som mange i de kirkelige organene nok gjerne kunne klart seg foruten.
De som håper at kirkelig motstand mot olje- og gassutvinning, skal fungere som en ny storprodusent av spaltemeter om kirken, tror vi kommer til å bli skuffet. Den norske kirkes skepsis til å utnytte de petroleumsressursene Norge har blitt velsignet med, har ikke lenger så stor nyhetsinteresse. I det norske mediebildet angående miljøsaken har kirken allerede i lang tid fremstått som en slags religiøs utgave av Naturvernforbundet
Vi tror imidlertid at vi må søke forklaringen på den sviktende medieinteressen også i andre mer langsiktige forhold. For det er ikke bare Den norske kirke som opplever at det går nedover med pressedekningen. Den negative utviklingen har vært enda påtagelig for den lutherske legmannsbevegelsen. I tiår etter tiår var det såkalte Geilo-møtet i regi av Organisasjonenes Fellesråd gjenstand for en voldsom interesse fra pressen. Den avtok gradvis og nå er hele Geilo-møtet historie.
Egentlig er det en paradoksal utvikling vi ser. For dersom vi studerer det store bildet, så er faktisk medieinteressen for religiøse spørsmål økende i landet vårt. Det har sannsynligvis aldri vært med stoff om religion og religiøse foreteelser, enn det vi opplever i dag.
Men de tradisjonelle kristne virksomhetene og kirkelige samfunnene ser bare i liten grad ut til å ha klart å omsette denne interessen i medieomtale av egen virksomhet. Tiden da mediene automatisk reiser til Geilo - eller til Kristiansand - for å dekke det som rører seg i kristen-Norge er tydeligvis forbi.
Vi vil imidlertid oppfordre til å møte denne situasjonen med frimodighet og pågangsmot. Det finnes meget gode muligheter til å bryte den mediale lydmuren for den som tør å legge en offensiv pressestrategi tilpasset den nye mediesituasjonen.
