Den himmelske freds pris

Den norske regjeringen kommer neppe til å markere dagens 25-årsminne for massakren i Beijing. De er nemlig på sjarmoffensiv overfor morderne fra Den himmelske freds plass.

Våren 1989 var en skjebnetid i verdenskommunismens to hovedsteder, Moskva og Beijing. Både Sovjetunionens og Kinas kommunistimperier var rystet. Sovjets forsvarsallianse, Warszawa-pakten, knaket kraftig i sammenføyningene. De undertrykte østeuropeiske nasjonene begynte å opponere mot sine sovjetrussiske okkupanter.

I Polen ble de første demokratiske valgene siden Andre verdenskrig gjennomført med en overbevisende seier for den frie fagforeningen Solidaritet.

Senere utpå sommeren klippet Ungarn hull i grensegjerdet til Østerrike. Østtyskere strømmet sørover i sine Trabant-biler for å flykte til Vesten gjennom det som nå i praksis var en åpning i Jernteppet. DDRs innbyggere hadde en automatisk rett til statsborgerskap i Vest-Tyskland som lå og ventet på dem.

Uten å vite det utløste de dermed den domino-effekten som på bare nå få måneder skulle endre hele Europa-kartet. Før revolusjonsåret 1989 var omme var Berlin-muren revet. Og kommunistregjeringene i de europeiske hovedstedene var borte.

I selve Sovjetunionen tok det litt lenger tid. Men to år senere ble den røde fane firt over Kreml. Sovjetunionen hadde havnet på historiens skraphaug. Et verdensimperium hadde gått i oppløsning nesten uten at et eneste skudd var avfyrt.

Slik skulle det ikke gå i Kina.

Også der kunne det våren 1989 se ut som demokratibevegelsen kunne klare det utenkelige. Tusener av studenter hadde i ukevis samlet seg på Den himmelske freds plass i sentrum av Beijing. Kravene om menneskerettigheter og frie valg økte i styrke. Ville kommunistpampenes maktmonopol glippe også her?

Det endelige svaret fra kommunistpartiet kom tidlig på morgenen den 4. juni 1989. I ly av nattemørket hadde store hærstyrker tatt seg inn i den kinesiske hovedstaden.

Den himmelske freds plass ble forvandlet til en slagmark. Hundrevis, kanskje tusener av fredelige demonstranter ble bokstavelig talt knust av panservognene som rullet over den store, åpne plassen. Eller de ble skutt av soldatene som åpent ild mot de ubevæpnede ungdommene.

De nøyaktige dødstallene etter massakren på Den himmelske freds plass idag for 25 år siden har aldri blitt nøyaktig fastslått. De kinesiske myndighetene har i alle år prøvd å dekke over det som i virkeligheten var en forbrytelse mot menneskeheten.

I det kvarte århundret som har gått etter massemyrderiene i Beijing har Kinas makt i den internasjonale verden økt. Men alt dette snakket om økonomisk fremgang lyder hult i våre ører.

Makthaverne i Kina er ikke det hakk bedre enn andre brutale diktaturer som ikke har annet enn rå og brutal makt å sette inn mot sitt eget folks frihetskrav.

I dag vil det være helt taust fra Kina. Massakren på Den himmelske freds plass er et ikke-tema der i gården. Men det merkelige er at regjeringen her i Norge kommer til å være nesten like tause som sine kolleger i Beijing.

Studentene på Den himmelske freds plass ble brakt til taushet med våpenmakt. Regjeringen Solberg med økonomiske maktmidler.