Den gang og itte nå-

8,13,15 år,) mor og far - Stein var 1 1/2 år. .Året var trolig 1962. Folkevogna med de 5, ev. 6 og full mundur. Julefeiring på Lifjell.

Foreldrenes eldorado fra 5-6årsalderen. Hvite vidder. Glade hytteiere fra 1961. Uten elektrisk lys og vanninntak. Men en koselig stue med peis og stearinlys. Smakte juleribba bedre noe sted enn nettopp under dette hyttetaket?. Jeg gjenopplever nesten hver eneste detalj her jeg nå sitter 55 år senere. I et av verdens rikeste land og med hytter som store villaer mange steder. Kanskje julefeiring sammen med mye av det som teknologien nå kan oppvise. Og med skiutstyr som man I 1960-årene ikke kunne drømme om.
Så spør jeg: Hvor glade, takknemlige og lykkelige er dagens rike julefeirere.,som har alt? Jeg lurer faktisk på om ikke det 6-kløveret kanskje var mer tilfreds da med en spartansk feiring I en fattigutstyrt hytte enn dagens hyttefolk flest. Selvsagt ønsker jeg meg ikke tilbake til fattigdommen, men kanskje det av og til er greit å bli konfrontert med at dagens velstand ikke har kommet av seg selv. Og dermed gjøre oss lltt mer takknemlig for å leve i velstandens land. Min kjære avdøde datter som I 1962 var 8 år har I hele sin voksne alder vært glad I nettopp denne hytten uten komfort. Hun overtok hytta for en del år siden, men den ble levert tilbake da hun døde. Vår nest eldste sønn sitter med den, men det er hans eldste barn som digger og bruker hytta, ja slik som den stort sett er. Det gleder mitt hjerte at man innser at det ikke alltid er materiell rikdom som uten videre gjør menneskene lykkelige. Dog for all del ønsker jeg selvsagt at alle skal ha gode levelige vilkår med fritid og adspredele I en ellers travel hverdag.