Den egentlige debatten

Hvorfor debatterer vi israelsflagg i våre gudshus når disse stort sett er fraværende likevel? Min oppfatning er at den yngre generasjon har et bilde i sine hoder av at israelsengasjement er for spesielt interesserte som holder flagget høyt og synger israelssanger. Dette oppleves fjernt for dem.

Det har vært et par rare uker. Jeg har satt sinnene i kok da jeg i et intervju kom med forslag på hva som skal til for å få et enda bredere israelsengasjement rundt omkring i menighetene. Dette intervjuet ble laget rett etter israelsmarsjen i Oslo hvor jeg var veldig begeistret for alle som engasjerte seg for Israel. Dog registrerte jeg at det var altfor få yngre mennesker som stilte opp.

I intervjuet etter israelsmarkeringen sa jeg noe jeg har tenkt på mange ganger. Det er blitt et israelsmiljø rundt om som kan oppfattes som ekskluderende med flagg og israelssanger. Ære være alle de som stiller opp for Israel, så dette var ikke ment som kritikk mot dem, men mer et rop om hvordan vi kan spre forkynnelsen om Israel slik at den kan få en bred plass jevnt over i menighetene.

Disse ukene er blitt rare for meg, da det er «israelsvenner» som er gått til angrep på meg. I stedet for å gripe fatt i intensjon­en, har de dyttet meg over i motstandernes rekker som om jeg skulle generelt sett være negativ til israelsflagg og israelske sanger.

Det er jo underlig at det er blitt et slikt engasjement om israelsflagg i våre gudshus all den tid israelsflagg i dag stort sett er fraværende. De er stort sett å se på egne israelsmøter. Det er jo flott at folk rundt om i menighetene engasjerer seg i israelsaken, samtidig må det sies å være et nederlag når det må være egne israelsmøter. Dette engasjementet burde være en del av det vanlige menighetsarbeidet. Det burde forkynnes mer om Israel. Det burde undervises mer om Israels plass i vår frelseshistorie. Det burde bes mer for Israel både i vanlige møter og bønnemøter. Det burde spres mer glede og begeistring for den arven vi har fått fra dette folket og landet.

Hvorfor debatterer vi israelsflagg i våre gudshus når disse stort sett er fraværende likevel? Min oppfatning er at den yngre generasjon har et bilde i sine hoder av at israelsengasjement er for spesielt interesserte som holder flagget høyt og synger israelssanger. Dette oppleves fjernt for dem. Det kommuniserer ikke med noe som de ønsker å engasjere seg i. Det var dette jeg ville til livs i mitt utsagn. Dersom vi ikke klarer å fenge de unge, så vil israelsengasjementet være alvorlig dalende i vårt land på sikt. Dette er selvfølgelig ingen kritikk for dem som står opp for Israel i dag, men heller et nødrop om hva vi bør gjøre for å øke de unges engasjement.

Dessverre er det slik at det er de som roper høyest som blir hørt. Slik har det også vært i denne debatten. Mange kommentarer på mitt første utsagn har vært av en slik karakter at det ikke fremmer Israels sak. Jeg har ingen ting i mot at folk er saklig uenige. Men sjikane er en uverdig måte å argumentere på. Slike argumenter slår tilbake på de som kommer med dem og på den saken de ønsker å fremme. Med slike «israelsvenner» har Israel fiender også i Norge. Jeg er klar over at disse ikke er målbærere av det sunne israelsengasjementet som det finnes mye av i Norge – heldigvis.

Min første uttalelse kom også på bakgrunn av at jeg har registrert at det er i ferd med å vokse fram en subkultur som forherliger alt jødisk. Da skal man feire jødiske høytider og ta til seg jødiske skikker. Dette er en alvorlig avsporing som Paulus advarer sterk i mot. En slik israelsbegeistring vil føre til at enda flere trekker på skuldrene i oppgitthet over hva enkelte «israelsvenner» kan finne på. Dette kommuniserer absolutt ikke med den generasjonen vi ønsker å vinne.

Så til sakens kjerne: Jeg pekte i mitt intervju på noe som kan øke israelsengasjementet. Det har med all tydelighet kommet fram at jeg hadde dårlige forslag. Men jeg etterlyser gode forslag fra andre, siden mine forslag ble så dårlig tatt imot. Hvis debatten skal handle om flagg/ikke-flagg i menigheter som likevel ikke har flagg, så blir dette en skinndebatt. Jeg etterlyser den egentlige debatten.

For å være konkret burde ­debatten handle om hvordan vi kan formidle at vår kristne tro har røtter som knytter oss til det israelske folk og historie. Dette bør skje fra søndagsskolenivå, yngres, konfirmasjonsalder, på videregående skoler og blant unge voksne. Her bør det inn undervisning og begeistring for Israel. Israelsengasjementet jobber i en motvind som kalles «media». Vi kan ikke tillate at norsk media skal være meningsleverandør til den unge generasjonen. Hva kan vi gjøre? Dette er den egentlige debatten!