HELSESTELL: Vi som gjennom det
...
HELSESTELL: Vi som gjennom det siste året har fått en ny erfaring av hva det vil si å ha et velfungerende samfunn med et fungerende helsestell, et sosialt sikkerhetsnett og myndigheter vi har tillit til, bør tenke over hvordan det hadde vært å møte pandemien uten alt dette, skriver Dagfinn Høybråten. På bildet ser vi folk som venter på koronavaksine i Malawi. Foto: Thoko Chikondi / AP / NTB
#detnytter
Del
Norge har høye ambisjoner for internasjonal bistand og humanitær innsats. Det redder liv og bidrar til forbedrede levekår for millioner av mennesker. 

Som en av de største bidragsyterne til barnevaksinering i de fattigste landene, har Norge vært med på å redde mer enn 13 millioner barneliv de siste 20 årene.

Dette har bidratt til en halvering av barnedødeligheten i samme periode. I en tid da pandemien forsterker de humanitære behov og setter fattigdomskampen i revers, er tiden inne for å trappe opp, ikke redusere Norges ambisjoner. Vi har solid kunnskap og erfaring å bygge på i så måte.

Om få dager legger Norad fram ferske tall om resultatene av norsk bistand. Få samfunnsområder blir grundigere evaluert enn dette.

Den nye sjefen for Norad, Bård Vegar Solhjell har gjort kunnskap og fakta til ledestjerne for arbeidet. Slike fakta er egnet til grundig å tilbakevise lettvinte påstander som at bistand er bortkastede penger.

Kunnskap er også viktig for å korrigere kurs og innrette innsatsen slik at målene om å bekjempe fattigdom og ulikhet og å fremme en bærekraftig utvikling blir nådd.

Det er grunn til å hilse denne dreiningen velkommen. Vi vet mye, men vi kan utnytte denne kunnskapen bedre. Vi kan også tette viktige kunnskapshull ved å jobbe mer systematisk med kunnskap og analyse slik Kirkens Nødhjelp legger opp til i sin nye kunnskapsstrategi.

Norad presenterer på sine hjemmesider gode historier om nytteverdien av ulike deler av bistandsarbeidet. I samme ånd har utviklingsministeren nå satt inn støtet i sosiale medier under vignetten #detnytter. Han vil vise at Norge får resultater av de vel 38 milliarder kroner som settes inn på utvikling og nødhjelp. La meg gi noe bidrag til denne dokumentasjonen fra det arbeidet jeg er betrodd å lede.

Kirkens Nødhjelp og mange andre organisasjoner har fokus på å støtte lokale myndigheter og lokale organisasjoner, for å gjøre sårbare lokalsamfunn mer robuste og bedre i stand til å møte innbyggernes rettigheter og behov.

Dette er langsiktig arbeid for økt bærekraft. Når vi skaffer vann til innbyggerne i en landsby støtter vi også etableringen av en lokal forvaltning av vannkilder og vannverk som gjør at landsbyen kan sørge for eget vann framover.

Det samme fokus på langsiktighet og bærekraft har vi i våre programmer for klimasmart jordbruk og jobbskaping. I 2019 ga vi 12.000 mennesker mulighet til å starte sin egen bedrift med små lån, og ga dem tilgang til ny kunnskap og teknologi. I fjor delte vi ut over 15.000 mikroprosjekteringssett for drypp vanning til småbønder i Malawi. Ved å skape arbeidsplasser bidrar vi til å løfte mennesker og samfunn ut av fattigdom.

Også i humanitære kriser er siktemålet i størst mulig grad hjelp til selvhjelp. I fjor ble verden rammet av flere store kriser. I mars rammet covid-19 hardt og brutalt. Ett år senere har verden hatt over 130 millioner smittetilfeller.

Kirkens Nødhjelp satte i gang en respons for å forebygge smitte. Vi sørget blant annet for økt vannforsyning og delte ut hygienepakker. Ga helseinstitusjoner tilgang til håndsprit og verneutstyr, og underviste i smitteforebygging. Til sammen nådde vi ut til 2,5 millioner mennesker i 22 land.

I høst eksploderte 3000 tonn ammoniumnitrat på et havnelager i Beirut i Libanon. Nesten 200 mennesker ble drept og 300.000 ble hjemløse. Gjennom våre partnere i Libanon hjalp vi mange av de som ble rammet. Vi har delt ut mat, vann og ga støtte til mennesker som var rammet av kjønnsbasert vold. Til sammen nådde vi ut til 20.000 personer.

I november i fjor startet kampene mellom Etiopias regjering og partiet TPLF i Tigray-regionen, nord i landet. Mer enn 60.000 sivile har flyktet over grensa til nabolandet Sudan. Gjennom våre partnere hjelper vi mennesker som er rammet av konflikten både i Etiopia og Sudan. I Tigray deler vi ut mat og vann til de internt fordrevne flyktningene. Øst i Sudan bygger vi latriner og vannstasjoner i flyktningleire.

Støtten vi og andre organisasjoner bidrar med er avgjørende for flyktninger og fattige mennesker i store deler av verden. Den redder liv og gir et håp om en bedre framtid. Både akutt nødhjelp og langsiktig bistandsmål som jobbskaping og investeringer i fornybar energi bidrar til å utjevne forskjellene i verden. #det nytter!

Samtidig skal vi ikke underslå at pandemien har satt mye av det som er oppnådd i kampen mot fattigdom og ulikhet mange tiår tilbake. Sårbare mennesker i områder som allerede var rammet av krise før koronapandemien er blitt brutalt rammet av koronarestriksjonene og de økonomiske ringvirkningene av pandemien.

FN advarer om fare for sultkatastrofe i flere land, inkludert Jemen, Sør-Sudan, og Burkina Faso. Flyktninger og fordrevne sier de har kuttet ned på allerede begrensede matrasjoner som følge av pandemien og at de frykter de økonomiske konsekvensene langt mer enn sykdommen i seg selv. 40 prosent flere mennesker har behov for nødhjelp nå, sammenlignet med før koronakrisen.

I denne situasjonen har de store humanitære hjelpeorganisasjonene gått til Storting og regjering med et krav om at Norge må øke sin humanitære innsats for å møte de økte behovene som pandemien har skapt.

Vi som gjennom det siste året har fått en ny erfaring av hva det vil si å ha et velfungerende samfunn med et fungerende helsestell, et sosialt sikkerhetsnett og myndigheter vi har tillit til, bør tenke over hvordan det hadde vært å møte pandemien uten alt dette.

Med det perspektivet blir det temmelig åpenbart at tiden er inne for å heve ambisjonene for vår internasjonale innsats – ikke senke dem.

debatt,dagfinn høybråten,vaksine,norad,malawi,bård vegar solhjell,kirkens nødhjelp,beirut